Ber om realistisk vurdering av overskuddsvarme fra kjernekraft
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Forslaget til utredningsprogrammet for den planlagte kjernekraftutbyggingen i de to nabokommunene på grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag ble mandag sendt til Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Vi mener det er vesentlig at Norsk Kjernekraft sannsynliggjør realismen i eventuell utnyttelse av overskuddvarme fra et fremtidig anlegg i Taftøy næringspark i beslutningsgrunnlaget for søknader om konsesjon.
Fra forslaget til utredningsprogramDet er direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sammen har levert 44 sider med detaljerte krav og 60 sider med begrunnelser for kravene.
Opp til departementene
– De tre direktoratene har levert et forslag til hvilke temaer som bør utredes for å kunne vurdere et kjernekraftverk i Aure og Heim. Nå er det opp til departementene å vurdere hvordan det videre arbeidet skal legges opp, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE, i en melding.
Direktør Per Strand i DSA understreker at det gjeldende regelverket stiller strenge krav til kjernekraftverk.
– Kjernekraftverk må drives trygt, sikkert og forsvarlig for å sikre at mennesker og miljø er beskyttet mot de negative konsekvensene av stråling, og det er viktig at utredningsprogrammet er tydelig på hvilke konsekvenser et kjernekraftverk vil få for miljø og samfunn, sier Strand.
Ber om realisme
Men utredningen tar også for seg energirelaterte spørsmål, blant annet hva utbyggerne vil gjøre med all overskuddsvarmen som vil oppstå ved kjernekraftverket.
Flere instanser, som Statnett og Statsforvalteren i Trøndelag, har i sine høringssvar trukket fram at potensialet i overskuddsvarmen fra kjernekraftverket må utredes.
Norsk Kjernekraft har trukket fram at varmen vil bli vurdert utnyttet til drivhus, oppdrettsanlegg eller hydrogenproduksjon.
Direktoratene tar tak i dette i utredningsprogrammet og ber utbyggeren være mer konkret.
– Vi mener det er vesentlig at Norsk Kjernekraft sannsynliggjør realismen i eventuell utnyttelse av overskuddvarme fra et fremtidig anlegg i Taftøy næringspark i beslutningsgrunnlaget for søknader om konsesjon, heter det i begrunnelsen for kravene som stilles på dette punktet.
Mange mislykkes
Direktoratene peker på at den største barrieren for utnyttelse av varmen er tilgang på ekstern infrastruktur og aktører som kan nyttiggjøre seg varmen, spesielt dersom denne har lav temperatur.
– Mange aktører i Norge har forsøkt å utnytte overskuddsvarme uten å lykkes med dette, fastslår direktoratene, og trekker fram at hvis matproduksjon er målet, bør utredningen sees i sammenheng med kravene som stilles til utredning av virkninger for landbruk og akvakultur.
Eventuell produksjon av hydrogen og ammoniakk vil på sin side trolig kreve samtykke etter forskrift om håndtering av farlig stoff, som DSB håndhever.
– Hvis Norsk Kjernekraft går videre med planene, vil det i tillegg til gjennomføring av konsekvensutredning også være krav om at de sender inn en separat kost-nytteanalyse for utnyttelse av overskuddsvarme, eventuelt en søknad om fritak. Tiltakshaver må også oppfylle krav i forurensningsforskriften om å beskrive hvordan tiltaket skal sørge for varmeutnyttelse, skriver direktoratene.
Vi ha nasjonal overbygging først
Direktoratene mener at det vil være behov for grundige utredninger av hvilke konsekvenser det vil få for norske kommuner å være vertskap for et atomanlegg.
Elisabeth Aarsæther, DSBSiden Norge aldri har hatt kommersiell produksjon av kjernekraft, bare fire prøvereaktorer, mener samtidig direktoratene at det mest hensiktsmessige ville være å få på plass en nasjonal overbygning før man setter spesifikke utredningsprogram for enkeltprosjekter.
De peker på at forslaget til utredningsprogram for det spesifikke kjernekraftverket i Taftøy næringspark inneholder både foreslåtte utredningstema og krav som vil være like relevante for eventuelle andre kjernekraftverk.
– Direktoratene mener utviklingen av kjernekraftproduksjon i Norge bør starte med en overordnet, statlig tilnærming, heller enn et lokalt initiativ om et konkret anlegg med en gitt plassering. Dette er også i tråd med internasjonale anbefalinger fra IAEA, sier Strand.
Anbefaler å vente
Det samme gjelder følgene for potensielle vertskommuner for kjernekraft, påpeker direktør Elisabeth Aarsæther i DSB.
– Direktoratene mener at det vil være behov for grundige utredninger av hvilke konsekvenser det vil få for norske kommuner å være vertskap for et atomanlegg, også for den kommunale atomberedskapen. Beredskap mot atomhendelser må inngå i kommunenes helhetlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, sier Aarsæther.
Derfor anbefaler direktoratene at regjeringen avventer videre behandling av den mulige utbygginngen i Taftøy næringspark til kjernekraftutvalget har kommet med sine vurderinger, og til det foreligger en nasjonal beslutning om at Norge ønsker å bygge ut kommersiell kjernekraft.
Vil bygge 1500 MW
Det var allerede 2. november 2023 at Norsk Kjernekraft leverte sitt forslag om utredningsprogram for kjernekraftprosjektet i de to kommunene til Energidepartementet.
Selskapet ønsker å bygge et kjernekraftverk basert på SMR-teknologi, med en samlet maksimal effekt på 1500 MW. Dette skal kunne gi en årlig kraftproduksjon på 12,5 TWh og dermed tilsvare størrelsen på et konvensjonelt kjernekraftverk, konstaterer departementene.
Statnett kritisk
Forslaget fra selskapet ble sendt på høring 21. mai i fjor og fikk 53 høringssvar. Blant dem som var kritiske, var Statnett, som i sitt innspill påpeker at det nordiske kraftsystemet ikke er rigget for å håndtere utfall over 1.400 MW.
Norsk Kjernekraft sendte likevel formelle henvendelser til Statnett for å starte prosessen med å utrede nettilknytning for til sammen tre kjernekraftverk i mars. I april fikk så de tre direktoratene i oppgave å meisle ut et forslag til krav til en videre konsekvensutredningn av Taftøy-prosjektet.
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
I land der det ikke finnes kjernekraft fra før, kan mangel på erfaring og endring i regulering gi forsinkelser, skriver NVE i ny analyse.
