Regjeringens ambisjon er at det skal tildeles områder for 30 000 MW havvindproduksjon innen 2040. Det første prosjektområdet for havvind, Sørlige Nordsjø II, ble tildelt Ventyr i 2024.
Olje- og energiminister Terje Aasland, her på båttur til METCentre i Nordsjøen, utlyser tre prosjektområder i Utsira Nord.
(Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED)
To grupperinger kniver om Utsira Nord
To søkere har meldt seg i konkurransen om tildeling av prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord. Energiminister Terje Aasland er likevel godt fornøyd.
mandag 15. september 2025 - 13:57
Aasland omtaler det som “svært positivt” at det nå blir en konkurranse mellom to grupperinger.
– I en modningsfase vil utviklingen av flytende havvind i Utsira Nord bety mye for teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Ved å satse på havvind legges det også et godt grunnlag for at norsk leverandørindustri kan være med i konkurransen om å utvikle framtidas havvindprosjekter, sier Aasland i en pressemelding.
Det ene grupperingen består av selskapene Equinor Utsira Nord og Vårgrønn Utsira Nord, mens den andre, selskapet Harald Hårfagre, er et samarbeid mellom Deep Wind Offshore Norway og EDF Renouvelables International.
– Industriell milepæl
Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell kaller de to søknadene “en industriell milepæl”.
– Dette vil være blant de første storskala prosjektene på flytende havvind i verden, sier han i en pressemelding.
Solhjell kaller prosjektet en av de største industrielle satsingene Norge har sett på flere ti år, og en viktig del av Norges langsiktige grønne omstilling.
– Dette betyr ikke minst store muligheter for norsk leverandørindustri, sier han og peker samtidig på at havvind allerede er en stor industri i Norge i dag.
Kan få 35 milliarder i støtte
– Tre av de fire aktørene i de to aktuelle konsortiene er norske. Rundt en tredjedel av alle verdens bunnfaste havvindturbiner er installert av norske skip. Norske verft har til nå bygd 30 havvindfartøy, og de neste fire-fem åra skal de bygge 50 til. Det er allerede omtrent 6.000 årsverk i den norske havvindsektoren, og den eksporterer for over 40 milliarder kroner årlig, oppsummerer Solhjell.
Han trekker fram at norske industribedrifter leverer alt fra ingeniørtjenester og teknologi til skip, kabler og store transformatorstasjoner til havvindsektoren.
Likevel har Solhjell forståelse for at støttenivået på havvind debatteres friskt på Stortinget, ettersom støtten til vinneren av konkurransen kan bli opp mot 35 milliarder kroner. Fagøkonomer har bedt regjeringen avblåse hele støtten, men Solhjell minner samtidig om at et flertall av partiene der mener Norge trenger mer kraft.
– Alle muligheter for lønnsomhet
– Det finnes ingen annen energikilde enn havvind som kan levere så mye kraft fram mot 2040, sier han, og mener avhengigheten av store subsidier vil avta og at næringen “har alle muligheter” til å bli lønnsom.
– Bunnfast havvind nærmer seg lønnsomhet flere steder. Flytende havvind kan ha et enormt marked foran seg etter hvert som man går tom for grunne områder å bygge ut, sier Solhjell og maner politikerne til å være ansvarlige i behandlingen av denne industrien framover.
Fem kvalifikasjonskrav
Departementet vil nå starte jobben med å vurdere søknadene, som er kommet etter utlysningen av konkurransen i mai.
Etter planen vil en avgjørelse, og tildeling av prosjektområder, skje før sommeren neste år.
I søknadene må selskapene dokumentere at de oppfyller kvalifikasjonskravene som er satt. Departementet skal nå vurdere søknadene etter fem kvalitative kriterier:
1) Kostnadsnivå, realisme og modenhet
2) Innovasjon og teknologiutvikling
3) Gjennomføringsevne
4) Bærekraft
5) Positive ringvirkninger
Ledige stillinger
Les mer:
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
