Aasland vil ha felles pris på konsesjonskraft
Energiministeren vil bort fra den todelte modellen for prisfastsettelsen av konsesjonskraft og setter i gang et lovarbeid. Målet med endringen er mer kraftproduksjon.
– Regjeringen mener at vertskommunene for vannkraft bør behandles likt. Felles pris på konsesjonskraft vil også bidra til å fjerne en viktig barriere for opprustninger og utvidelser i vannkraft i fremtiden, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
For alle konsesjoner fra før 1959 beregnes konsesjonskraftprisen etter individuell selvkost i det aktuelle kraftverket. For nyere kraftverk, derimot, beregnes prisen som et gjennomsnitt for et representativt utvalg kraftverk, kalt ED-prisen, og fastsettes årlig av departementet. I 2025 er ED-prisen 12,89 øre per kWh.
Det betyr at nye utbygginger og oppgraderinger gir en dyrere pris, og lavere inntekter, for det kommunale vertskapet, som er en barriere for ny kraftproduksjon som Aasland nå ønsker å fjerne.
– I arbeidet vil det vurderes hvordan konsesjonskraftprisen kan balansere hensynet til forenkling, lokal aksept og å utløse lønnsomme investeringer. Det tas sikte på at det skal være en felles ED-pris på all konsesjonskraft, skriver Energidepartementet i en pressemelding.
Forslaget vil bli sendt på høring i tide for at en eventuell lovproposisjon kan legges fram før neste sommer.
Konsesjonskraften utgjør årlig nesten 9 GWh og det er 150 vertskapskommuner rundt omkring i landet. Omlag 25 prosent av denne kraften kommer fra anlegg bygget før 1959.
Ledige stillinger
Les mer:
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
Jølstra Kraft er sterkt uening i Statnett-krav om tilknytning til dobbel samleskinne, som vil koste elvekraftverket i Jølster rundt 20 millioner kroner.
Hans masteroppgave skal gi svar på om den standardiserte målemetoden kraftverkseiere bruker, er god nok til å avdekke det reelle friksjonstapet etter sandblåsing og maling av spiraltrommer.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Da strømprisene plutselig gjorde Frøytlandsfoss kraftverk lønnsomt, la Å Energi bort egne storkraft-ressurser og bygde småkraft på småkraftmåten.
På Vassdragslaboratoriet ved NTNU kjøres det forsøk for å teste flomløpskapasitet i en fysisk modell av flomløpet i Vatnedalsdammen.
At mengden tilført ferskvann til Sunndalsfjorden om vinteren og våren økes betydelig og at Aura II planlegges med neddykket avløp, er «urovekkende», ifølge Fiskeridirektoratet.
