– Norge bør ikke bli et kjernekraftland nå
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
– Jeg er langt mer positiv til kjernekraft nå enn da vi begynte, sa utvalgsleder Kristin Halvorsen da Kjernekraftutvalget la fram sin rapport onsdag.
Likevel var hovedkonklusjonene hun la fram negative for kjernekraft i Norge.
Hovedinnvendingene er de store kostnadene på grunn av risikoen kjernekraft bringer med seg.
Sikkerhetsutfordringer
– Det som gjør kjernekraft kostnadskrevende er alle de sikkerhetstiltakene som må til, sa Halvorsen, som understreket at det ikke er mulig å bygge kjernekraftverk uten risiko.
Kravene til styring, regulering, mellomlagring og trygt deponi i 100.000 år er blant det som må på plass.
– Det gir høye kostnader som ikke kan dekkes av markedsprisene for strøm i Norge, sa Halvorsen, og viste til utregninger som viser at kostnadene må falle med 70 til 80 prosent for at det skal bli lønnsomt med kjernekraft i Norge.
Dermed må det store subsidier til for en eventuell utbygging.
– Med dagens utsikter må markedsprisene være to til fire ganger høyere for at kjernekraft skal være lønnsomt, sa Halvorsen.
Kan drives med lav risiko
Samtidig påpekte Halvorsen at det er mulig å drive selve kjernekraftproduksjonen med lav risiko i Norge, og at kjernekraft passer inn i det norske energisystemet.
Norge er likevel ikke avhengig av systemegenskapene til kjernekraft, siden vi allerede har mye vannkraft.
Siden det uansett ikke vil være aktuelt med kjernekraft før tidligst på 2040-tallet, er det fortsatt vann, vind og sol som må levere energien Norge trenger til å nå klimamålene for 2050.
Vil ha kompetanseprosjekt
Selv om Norge ikke bør legge opp til et såkalt milepælsprosjekt for kjernekraft i Norge, slik det internasjonale energibyrået anbefaler for nye kjernekraftland, mener utvalget at Norge ikke bør legge kjernekraften helt bort.
– Det vi anbefaler, er et kompetanseprosjekt for kjernekraft, sa Halvorsen.
Dette vil sørge for at Norge kan følge med på utviklingen som nå skjer innen kjernekraft, mener utvalget, gjerne i samarbeid med Finland og Sverige, som allerede er kjernekraftland.
Samtidig mener utvalget at det ikke bør vedtas å bygge ut kjernekraft i Norge nå, ettersom Norge mangler mye av rammeverket som skal til.
Kan ikke bygge “litt”
Halvorsen understreker at det ikke er mulig for Norge å bygge “litt” kjernekraft, siden det uansett vil utløse de samme kostnadene til alt rundt utbyggingen som større prosjekter.
– Hvis et land først skal etablere kjernekraft, bør det derfor planlegges for betydelig effekt, fastslår utvalget og viser til at investorer i Sverige har vurdert at et utvidet eller nytt kjernekraftprogram bør ha en størrelse på 4 GW eller mer for å kunne bære kostnadene ved framtidig avfallshåndtering.
– Dette tilsvarer tre-fire store reaktorer og utgjør 10 prosent av dagens effekt og om lag 20 prosent av dagens kraftproduksjon i Norge, skriver utvalget.
Aasland varsler innspillsmøter
Energiminister Terje Aasland berømmet utvalget for jobben de har gjort da Halvorsen overleverte rapporten, som han mener er et verdifullt grunnlag for debatten Norge trenger om kjernekraft.
– Bedre kunnskap gir bedre beslutninger, også i energipolitikken, sa Halvorsen.
Aasland varsler nå en bred høringsprosess det neste halvåret av rapporten, blant annet med ett eller flere innspillsmøter.
– Det vil være nyttig for at vi får den debatten vi trenger, sa Aasland.
– Veivalget vi tar trenger en bred, politisk tilslutning, la han til.
Mens Kristin Halvorsen har vært utvalgsleder, har Berit Tennbakk fra Thema ledet utvalgets sekretariat, mens Afry og Multiconsult/Amentum har levert delrapporter til utvalget.
Utvalgets medlemmer står enstemmig bak konklusjonene i rapporten.
Ledige stillinger
Les mer:
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
I land der det ikke finnes kjernekraft fra før, kan mangel på erfaring og endring i regulering gi forsinkelser, skriver NVE i ny analyse.
