Energikrisen er blitt en sikkerhetskrise
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Av Erik Gjesdal, Schenider Electric
Den største risikoen ligger ikke bare i produksjonen, men i hvordan energien styres, sikres og kontrolleres.
Når strømnett, bygg og industri styres gjennom digitale plattformer, flyttes også makt.De siste årene har vist hvor raskt energi blir geopolitikk. Nå ser vi den samme utviklingen innen teknologi. Kritisk infrastruktur er ikke lenger bare fysisk – den er digital, og den er sårbar.
Likevel behandles digital energistyring fortsatt primært som et effektiviseringstiltak. Det er en blindsone i sikkerhetspolitikken.
For mye kontrolleres utenfra
Samtidig øker oppmerksomheten i Europa rundt digital suverenitet.
Bakgrunnen er enkel: For mye av infrastrukturen vi er avhengige av – fra skytjenester til programvare – kontrolleres utenfra. Mindre kjent er det at dette også gjelder deler av energisystemene.
Når strømnett, bygg og industri styres gjennom digitale plattformer, flyttes også makt.
Prioritering er utfordringen
Debatten om datasentre dreier seg fortsatt i stor grad om strømforbruk. Det blir for snevert.Spørsmålet er ikke bare om vi har nok kraft, men hvem som kontrollerer systemene som fordeler den. Energipolitikk er i økende grad sikkerhetspolitikk.
Teknologien finnes. Utfordringen er prioritering.
Den raskeste måten å styrke energisikkerheten på er ikke nødvendigvis å bygge mer, men å bruke det vi allerede har smartere. Sanntidsstyring, automatisering og bedre kapasitetsutnyttelse kan redusere både sårbarhet og avhengighet.
Datasentre en del av energisystemet
Debatten om datasentre dreier seg fortsatt i stor grad om strømforbruk. Det blir for snevert. Datasentre er i praksis blitt en integrert del av samfunnets kritiskeinfrastruktur – tett koblet til både energisystemer, betalingsløsninger og offentlig sektor.
Uten dem stopper ikke bare digitale tjenester, men også sentrale samfunnsfunksjoner.
Det betyr at sikkerheten rundt dem – både digital og fysisk – får direkte betydning for nasjonal beredskap. Å regulere og utvikle denne infrastrukturen handler derfor ikke om å bremse vekst, men om å sikre kontroll.
Siloer må rives
Dette handler ikke om å være best på teknologi. Det handler om å være tilstrekkelig robust.Andre land beveger seg raskere, både på regulering, sikkerhet og utbygging.
I Norge er utviklingen mer fragmentert. Ansvar er spredt, tempoet lavere, og sammenhengen mellom energi, teknologi og sikkerhet behandles fortsatt i siloer.
Det svekker både konkurransekraften og robustheten.
Et spørsmål om posisjon
Norge har et klart fortrinn: stabil fornybar energi, gode klimaforhold for datasentre og høy teknologisk modenhet. Men fortrinnet vil gradvis svekkes dersom vi ikke bygger infrastrukturen og kompetansen som gir oss reell kontroll.
Dette handler ikke om å være best på teknologi. Det handler om å være tilstrekkelig robust.
Energikrisen er ikke lenger bare et spørsmål om kraft. Den handler om kontroll, sikkerhet – og tempo.
Erik Gjesdal er direktør for datasentre i Schneider Electric i Norden og Baltikum, og sivilingeniør innen energi og miljø.
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
