Havnen som energihub

Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift 

Det skorter ikke på planer for å gjøre transportsektoren grønnere. Regjeringen har en ambisjon om å overføre 30 % av alt gods som fraktes over 300 kilometer, fra vei til sjø. Så langt er seks søknader om tilskudd for til sammen over 100 millioner kroner godkjent. Disse prosjektene kan flytte 2.7 millioner tonn, lik 170.000 lastebillass, over til sjøveien.

Samtidig som sjøtransporten er en del av løsningen på klimautfordringene, har også båten et stort potensial for å redusere utslippene og bli mer miljøvennlig. Årlig slipper norske skip 2.8 millioner tonn klimagasser ut i luften, og det er et klart mål bl.a. fra myndighetenes side om å redusere disse utslippene.

Bellona samlet nylig ulike interessenter til seminar om temaet, under overskriften «infrastruktur for utslippsfrie løsninger i skipsfarten». På seminaret ble behovet for økt samspill mellom havner og energibedrifter tydeliggjort.

«Bellona mener det trengs en kraftig oppgradering av infrastrukturen for strøm langs kysten, for å sørge for at utslippsfrie løsninger kan tas i bruk. Havnene kan da bli energihuber som kan levere strøm til både fartøy, biler, busser og annen tungtransport. Det kan være verdt å se på mulighetene for å bruke anleggene til hydrogenproduksjon når de ikke er i bruk», sier Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i Bellona.

Liknende fartøy, ulike systemer

Behovet for standardisering av infrastruktur for land- og ladestrøm ble også belyst i løpet av Bellona-seminaret. Aurland Havnevesen driver havnen i Flåm, som er hjemmehavn for de prisbelønte, elektriske turistfartøyene Future of the Fjords og Vision of the Fjords, men…

«…i havna er det anlagt én ladestasjon for Future of the fjords, og én som kan benyttes av Vision of the fjords. De to fartøyene er basert på to ulike systemer, og kan ikke bruke samme infrastruktur for å lade batteriene», påpekte havnesjef Jostein Lange Bergset.

I tillegg til å betjene effektkrevende turistfartøyer, mottar Flåm i år 158 anløp av cruiseskip, hvorav 115 vil legge til kai. Prislappen for å begrense utslipp fra cruisefartøyene blir høy.

«Investeringskostnaden for å kunne tilby cruiseskipene landstrøm er estimert til 90-100 millioner kroner. Det er en kostnad det blir umulig for oss å bære. I tillegg til å ha behov for bedre statlige støtteordninger, ønsker vi å ha en standard for landstrøm til cruisefartøy og ladestasjoner for fartøy», sa havnesjefen, med henvisning til at Future og Vision krever hver sine anlegg.

Jo flere kokker…

Nettopp behovet for bedre standarder er årsaken til at NEK, Norsk Elektroteknisk Komité, i samarbeid med Enova, i opprettet Norsk Landstrømsforum. Forumet skal arbeide med saken og involvere de ulike bransjene som berøres av land- og ladestrømsproblematikken.

«Det er få tema som involverer så mange myndigheter som dette. Blant de ulike myndighetsorganene finner vi både Sjøfartsdirektoratet, DSB, Statens Vegvesen, NVE, lokale myndigheter og Arbeidstilsynet. Det sier litt om kompleksiteten i denne problematikken», sier Arild Røed, fagsjef for maritime el-installasjoner i NEK. Røed og prosjektleder Tor Andersen mye tid på å samle inn og spre informasjon om saken.

Forumet ble opprettet i november i fjor, og møtte stor interesse da det hadde første samling i april i år. Forumet har derfor opprettet ulike arbeidsgrupper, som blant annet skal arbeide med standardisering og rammevilkår for strøm i havnen.

«Det er et behov for å identifisere forretningsmodeller som håndterer landstrømmen fra nettselskapet og til reder. Spørsmål det er naturlig å diskutere i arbeidsgruppen for rammevilkår er hvem som skal selge strøm i havna, om havnene kan ta en rolle, og reguleringer knyttet til høyspentanlegg i havna», sier Røed.

KS Bedrift Havn er med i forskningsprosjektet TRAZEPO (Transition Towards Zero Emission Ports), ledet av SINTEF. Prosjektet skal blant annet munne ut i et veikart med anbefalinger om hvordan havnene kan bidra til en mer bærekraftig transportsektor, og skal se på tema som geografisk plassering, ulike roller i transport- og logistikknettverk, samt eierforhold.