Datatilsynet skaper usikkerhet

Mange både i og utenfor kraftbransjen formelig hoppet i stolene da Dagsrevyen onsdag 14. februar innledet sin toppsak med ingressen

«Datatilsynet advarer mot å la seg lure av strømleverandørene (…) Datatilsynet er skeptisk til de nye strømmålerne, fordi boksene åpner for å gi andre innblikk i privatlivet ditt».

I reportasjen som fulgte, viste datatilsynets administrerende direktør Bjørn Erik Thon til HAN-kontakten og mente den gir grunn til bekymring :

«Her kan kommersielle aktører kople seg på – eller komme til å kople seg på. (…) Folk er nødt til å være på vakt. De er nødt til å være veldig klare på hva de skal si ja eller nei til. Og ikke minst må selskapene være flinke til å informere folk om hva de sier ja eller nei til».

Samtidig var ikke Datatilsynet veldig flinke til å informere om de ba folk være flinke til å si ja eller nei til bruk av HAN-kontakten, eller selve AMS-måleren.

Innestår for alt

Thon understreker i et intervju med Energiteknikk at han står ett hundre prosent inne for alt som kom fram i Dagsrevyens reportasje, selv om kanskje introduksjonen ble litt upresis.

– Vårt samfunnsoppdrag er å opplyse folk om hva de må være oppmerksomme på. De skal gi samtykke om bruk av sine personopplysninger, og de skal være veldig oppmerksomme å hva dataene brukes til.

Han viser til at dette er et marked som er i sterk utvikling. – Data vil bli brukt kommersielt, de vil bli brukt til nye ting, folk må være oppmerksomme på hvilke aktører de slipper til og får bruke sensitive forbruksdata om seg selv. Vårt viktigste oppdrag er å gjøre folk oppmerksomme på dette.

– Strømforbruket avslører i stor grad hvordan vi lever livene våre, som kommersielle aktører kan bruke til å bygge opp profiler av forbrukerne.

Reagerer sterkt

Nettselskapene og deres representanter er ikke uenige i at personvern er viktig, og at det har stått sterkt framme under hele prosessen helt fra utarbeidelsen av AMS-forskriften. Der var også Datatilsynet med og ga høringsinnspill og satte premissene for hvordan personvernet skulle håndteres.

Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge peker på at nettselskapene nå er inne i en kritisk fase av utrullingen, og det er derfor ekstra uheldig med økt usikkerhet hos kundene omkring AMS-målerne.

– Datatilsynet skaper med sine uttalelser helt ubegrunnet frykt for innføring av smarte energimålere. Det er ingen utenforstående som får tilgang til data fra målerne, med mindre kundene selv gir fullmakt til det. Det er heller ikke slik at målerne er i stand til å formidle hva energien brukes til. Dette blir ekstra underlig med tanke på at Datatilsynet selv har vært med og gitt innspill til sikkerhetsveilederen for smarte målere som ble utarbeidet av NVE allerede i 2012. 

Han understreker at nettselskapene bruker informasjonen til å gi kunden riktig faktura, og til drift, vedlikehold og utvikling av kraftnettet. All informasjon sendes kryptert ut av målerne. Nettselskapene er underlagt de samme strenge reglene som bankene når det gjelder personvern og datasikkerhet.

– Informasjonen fra de nye målerne sier ikke noe om hva slags apparater eller teknologi energien er brukt til, bare hvor mye som er brukt når. Nettselskapene har verken lov eller teknologi til å registrere forbruk på et slikt detaljnivå. Heller ikke eksterne alarm- eller smarthusselskaper som kunden gir tilgang, vil kunne hente ut mer detaljert informasjon av energimålerne.

Vantro

Energiteknikk har snakket med flere nettselskaper, som alle reagerer med vantro på både tidspunktet og presisjonen på utspillet fra Datatilsynet, selv om alle er enige i prinsippet om at personvernet har høy prioritet.

Kommunikasjonsdirektør i landets største nettselskap Hafslund, Truls Jemtland, mener også at det er uheldig at innslaget på Dagsrevyen ikke skiller mellom dataene nettselskapene har mulighet til å hente inn fra måleren, og hva kunden selv etterhvert kan hente ut av måleren.

– Kunden må selv bestille datastrøm fra HAN-kontakten hos sitt nettselskap og selv koble til energistyringssystemer eller smart hjem-tjenester, understreker han.

Han forteller at medieomtalen av AMS den siste tiden medfører at montørene får flere spørsmål ute hos nettkundene. 

– Det har vært en økning i antall nettkunder som søker fritak. Per dags dato er det 90 som er innvilget fritak og ytterligere 72 som har søkt fritak uten dokumentasjon, sier han. Foreløpig ikke noe stort rush, så lenge Hafslund har montert over 100.000 av titalt drøyt 700.000 målere hos sine kunder.

Han forteller også om en økning av antall henvendelser til kundesenteret. – Det har en heldig side, ved at kan oppklare misforståelser rundt fakturaspørsmål der det er gjennomfakturering, lenge siden forrige måleravlesning og slike ting. Framdriften i utrullingsetappene er enn så lenge ikke påvirket av medieomtalen.

– Men vi er med på oppfordringen til stor oppmerksomhet omkring datasikkerhet og beskyttelse av tilkoblede enheter, legger han til.

Må bedre kommunikasjonen

NVEs avdelingsdirektør Ove Flataker vil være med på en offentlig kritikk av tilsynskollegaene i datatilsynet, men kommenterer lakonisk: – Vi bør forbedre kommunikasjonen med Datatilsynet, og stå sammen om hva som er viktig. Så får vi finne ut av hva vi er enige om, og hva vi kan enes om å være uenige om, sier han.

Administrerende direktør Bjørn Erik Thon hos Datatilsynet kommenterer:

– Vi fikk en del henvendelser etter oppslaget i Dagsrevyen, og noen føler seg åpenbart tråkket på tærne. Og det er helt greit. Som alle andre etater, må også NVE tåle kritikk og at noen kikker dem i kortene. De må tåle kritiske spørsmål om hva sensitive persondata brukes til.