Med knapt flertall vedtok Stortinget i går kveld både selskapsmessig og funksjonelt skille i landets energiselskaper.

Gårdsdagens debatt i Stortinget var engasjerende. Kveldens avstemning bekrefter et knapt flertall for både et selskapsmessig- og funksjonelt skille. Fristen for gjennomføringen blir den 1.1.2021. Det vil si langt ut i neste stortingsperiode. Blir det et regjeringsskifte varsler Ap at det kan bli omkamp om det funksjonelle skillet.

Av: Knut Lockert, daglig leder i DEFO (Distriktenes Energiforening)

Som tilskuer til debatten i Stortinget i går, er det ikke fritt for at en følte seg litt som Waldorf i Muppet Show, som sitter på galleriet og heier på de han er er enige i og buer på de andre.  Det var fristende å ta etter, men vi har jo lært og oppføre oss i Defo, så vi satt stille og lyttet.

Saksordfører Terje Aasland redegjorde for saken og for Arbeiderpartiets syn. Godt forberedt opplevde vi.

KOSTNADENE I FOKUS

Spørsmålet om kostnader og mangel på utredninger ble sentralt. Statsråden og hans meningsfeller framhevet at de åtte selskapene med kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille i dag har bedre effektivitet enn bransjen i snitt. Her viste man til NVEs effektivitetsrapport, der de åtte største selskapene kommer ut med en noe høyere totaleffektivitet enn resten av bransjen. Vi vet jo at dette ikke har noe med selskapsformen og gjøre, men at det skyldes selskapenes beliggenhet i de største byene med flest kunder. Effekten av kravet for mindre selskaper betyr økte kostnader og dermed økte tariffer. Uomtvistelig. 

Men på lang sikt mener regjeringen, med støtte av Venstre, at dette vil lønne seg. Nåja, bevis det sa opposisjonen, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk. 

KRF SA TJA. VENSTRE SA MILJØ

KrF sa ikke nei til det funksjonelle skillet, men sa at de ikke kunne støtte dette, før det forelå noen utredninger som kunne tas til inntekt for et slikt krav. Venstre derimot trengte ikke flere utredninger, uten å ha noen utredninger å vise til. Derimot begrunner Venstre kravet til det funksjonelle skillet ut i fra hensynet til miljø. Der falt nok undertegnede fra galleriet av. Miljø? blir det bedre miljø, flere utbygginger av miljøvennlig energi med et funksjonelt skille? 

Ikke skjønner vi hvordan økt byråkrati og økte kostnader skulle gi denne effekten. Dagens sitat i Stortinget tildeles likevel Frps Korsberg. Årsaken til at det ikke foreligger gode tall på at dette lønner seg med et krav til funksjonelt skille, er at dette er «sensitiv informasjon» i selskapene fortalte Korsberg.  Dette er monopolvirksomhet, klart tallene skal på bordet. Det har NVE bestemt og sånn må det være.

DEFO SOM SANNHETSVITNE

Defo har tallene og vi har fått lagt disse fram. Nå kommenterte Høyres Henriksen Defos tall ved å vise til at, Defo kan vel ikke være eneste sannehetsvitne? Personlig var det fristende og ikke rope fra galleriet akkurat da, at joda det kan vi. Men vi oppførte oss naturligvis.

Også Themas rapport som viser en kostnad på ca 900 millioner ble trukket fram som bevis på at dette ikke koster all verden med kravet til det funksjonelle skillet. Men som Per Rune Henriksen (Ap) kommenterte det, det er jo noe pussig at det ikke er mulig å legge fram tall, når man samtidig velger å legge vekt på Themas rapport…

Avslutningsvis på en lang debatt der Statsråden svarte og redegjorde for sitt framlegg til lovendringer, ble det rimelig klart for alle, at det dette egentlig handler om, er et ønske om færre selskaper i Norge og at dette er et virkemiddel i så måte. Statsråden sa det, men innrømmet det bare nesten. Aasland var egentlig litt forbannet og sa at kan dere ikke være ærlige og bare si det som det er, så blir diskusjonen deretter. Men vent litt, det var likevel ikke åpenbart for alle. 

For Venstre og Elvestuen handlet det ikke om færre selskaper, det handlet om å takle fremtiden og miljø, selvsagt. Jeg skjønner det fortsatt ikke.

MDG SA INGENTING 

MDG forbigår vi i stillhet. De debatterte ikke, har holdt seg laaaangt under radaren og med all respekt tar jeg en Navarsete, jeg tror ikke de vet hva dette handler om. Hva gjør de da, jo de lener seg på Venstre og deres begrunnelse i innstillingen. De er vel nærmest i miljøpolitikken muligens?

Ellers la vi merke til flere paradokser i debatten;

  • Er det bedre med store monopoler enn flere små monopoler?
  • Enda en gang velger Norge å gå lenger enn EU
  • Økte kostnader gir i praksis tvangssammenslåinger
  • Hvor i all verden ble det av eiers styringsrett?
  • Og det var mye frustrasjon om at krav som i konsekvens gir mer byråkrati og økte kostnader skulle komme fra denne regjeringen. Var det ikke det regjeringen skulle bekjempe?.  Ja sa Lien, men dette er monopolvirksomhet – javel tenkte vi fra galleriet – og det er greit da?

SE FREMOVER

Nå går vi videre. Et selskapmessig skille skal vi fikse. Det samme med det funksjonelle skillet. Det siste, om vi må innen 1.1.2021.