Borer rekord-dypt etter varme
I Asker bores nå en 800 meter dyp energibrønn som skal varme kunstgressbanen på Føyka idrettsanlegg. Brønnen blir 500 meter dypere enn vanlige energibrønner, og like dyp som verdens høyeste bygning er høy.
Kilde: Enova
– Det er et nybrottsarbeid Asker kommune nå går i gang med. Om det høstes gode erfaringer på Føyka, kan denne teknologien være høyaktuell i områder med tett bebyggelse hvor tradisjonelle energibrønner ikke er ideelle, sier seniorrådgiver Ingrid Slungaard Myklebust i Enova, som har støttet prosjektet med 2,56 millioner kroner.
Ønskebrønn
Så dype energibrønner finnes i dag kun til forskningsformål i Norge. Lykkes boringen i Asker blir dette den dypeste brønnen som brukes til reell oppvarming. I første omgang er det bare kunstgressbanen som skal varmes opp. Grunnvarmen skal erstatte bruk av propan, og reduserer derfor klimagassutslipp. Asker kommune håper imidlertid å kunne bruke teknologien i en forestående utbygging i Asker.
– Utbyggingen vil øke Asker sentrums område med 60 prosent, og gir rom for boliger, hotell, forretninger, spisesteder, kontorer, ny fotballstadion, fine parker og plasser. Da er det viktig å få på plass framtidsrettede varmeløsninger. Vi håper dype energibrønner kan være en av disse løsningene. Det er det vi nå får testet ut, sier varaordfører Leif Frode Onarheim i Asker kommune.
Teknologien med bruk av energibrønner i fjell og varmepumper til oppvarming og kjøling av bygninger er godt kjent, og brukes allerede av mange innbyggere i Asker og andre kommuner. Disse energibrønnene er vanligvis 150-300 meter dype.
For å kunne hente opp mest mulig energi fra brønnene må disse ha en viss avstand seg i mellom. I det aktuelle utbyggingsområdet i Asker er tilgjengelig areal for lite til det nødvendige antallet vanlige energibrønner. For å skaffe tilstrekkelige energimengder, må de derfor bore dypere ned for å finne varme med høyere temperatur. Mens en tradisjonell brønn kan levere varme på 4-6 grader, vil man på om lag 800 meters dybde få temperaturer på 20 varmegrader. Dermed holder det med én brønn hvor man ellers hadde trengt seks eller sju.
Arealet som går til spille for selve boringen er minimalt: Selv om de to pilotbrønnene i Asker skal bli like dyp som verdens høyeste bygning er høy, er ikke diameteren på borehullet større enn på en vanlig vaskebøtte.
Utfordringer
Siden det er første gang det bores så dypt, er samarbeidspartnerne som står bak prosjektet forberedt på å møte utfordringer.
– Det kan være vi treffer på store sprekker i fjellet som gjør at stein og grus raser ut, eller at vi støter på naturlige vannforekomster som gjør at boringen går sakte. Vi skal også montere en helt ny type varmeveksler som må til for å få hentet opp energien fra brønnen, sier Nils Hanstad, avdelingssjef i Båsum Boring AS som har fått oppdraget.
Selv om utfordringene er store, roser Enova Asker kommune for viljen til å ta i bruk nye løsninger.
– I framtidens lavutslippssamfunn kan energien som finnes dypt nede i jorden bli en verdifull ressurs. Da trenger vi forsøk som dette. Asker kommune viser i både i dette prosjektet og andre prosjekter at de er ivrige etter å ta i bruk innovative energiløsninger, og viser med det dette vei for andre norske kommuner, sier Ingrid Slungaard Myklebust i Enova.
Asplan Viak vil i samarbeid med svenske eksperter bistå Asker kommune og Båsum Boring AS med uttesting og gjennomføringen av prosjektet, som i tillegg til Enova-støtte har fått midler gjennom Innovasjon Norges OFU-ordning.
– Den statlige støtten er helt avgjørende for at et slikt prosjekt kan bli realisert, sier Bjørn Nordby, miljøleder i Asker kommune.
