Oppfordrer til tettere samarbeid

Skrevet av forstkandidat Robert Østreng for DEFO (Distriktenes Energiforening)

Trefall på linjene er den viktigste enkeltårsaken for avbrudd på kraftlinjene. Mange trefall kunne vært unngått med bedre planlegging og kunnskap.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeider i disse dager veilederen «Skogrydding i kraftledningstraseer». Veilederen kommer som et resultat av stormer som Dagmar, og generelt en økende utfordring med vegetasjon rundt kraftlinjer.

Veilederen tar for seg hvilke retningslinjer NVE har satt for rydding av vegetasjon rundt kraftlinjer, og er et glimrende verktøy for vegetasjonskontroll.

SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON ER NØKKELEN

Veilederen oppfordrer til et tettere samarbeid og kommunikasjon med skogbruket. Det settes igjen for mye skog etter hogst unødvendig langs linjenettet, noe som utgjør en stor risiko for vindfall.

Dette elementet kan elimineres ved bedre kommunikasjon, og at nettselskapene er på «tilbudssiden» for å dekke merkostnader for å rydde skog helt inn til ledningene. God kommunikasjon med grunneier fremheves også som viktig for å dempe konfliktnivået.

MANGE UBESVARTE SPØRSMÅL

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) bør bli mer styrende for skogryddingen. Hvor er konsekvensene av utfallet størst? Hvilke ledninger er mest utsatt? Hva er kostnadene ved utbedring? Hva er kostnadene for å gjøre forebyggende tiltak som sikringshogst og tresikre ledninger?

TRASEEBREDDE

Det vil også være aktuelt å vurdere ryddebreddene. I alle tilfeller anbefales det minimum 15 meter ryddebredde og 20 meter på nyanlegg. Men, lokale forhold, treslagssammensetning og skogens tilstand må vurderes før det eventuelt utføres en breddeutvidelse av traséen. Trasébredder på ni og 12 meter bør man vurdere å øke opp til 20 meter, mens 15 meter traséer ikke bør utvides, grunnet en mer ustabil kant i noen år etter utvidelsen.

RYDDE- OG SKJØTSELSPLANER ET VIKTIG VERKTØY

I større anlegg med anleggskonsesjon skal det utarbeides skjøtselsplaner som en del av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE.

Også i mindre anlegg er rydde- og skjøtselsplaner et viktig verktøy i planleggingen. Planene bør inneholde all relevant informasjon for skogrydding, som vegetasjonstype, landskapshensyn, avstandskrav etter grunneieravtale, og eventuelt spesiell bruk av arealene under kraftledningen.

STORE FORDELER MED BEDRE KONTROLL AV VEGETASJONEN

Resultatet av god planlegging, som ROS-analyser og rydde- og skjøtselsplaner vil gjøre hverdagen enklere for nettselskapene. Bedre kontroll av vegetasjon vil gi bedre oversikt, reduserte kostnader, bedre sikkerhet, enklere administrasjon, optimalisering av ryddetidspunkter/differensiert skogrydding og bedre muligheter for utføring/skjøtsel av selve ryddebeltet.

GIR VERDIFULL INFORMASJON FOR FREMTIDEN

Bruk av håndholdte datamaskiner med GPS gjør bruken av ryddeplanene mer effektiv, helst i kombinasjon med programvare utviklet for vegetasjonskontroll.

Det er lettere å gi tilbakemeldinger, som registrering av risikotrær, eller kvittere for utført arbeid med estimert tid for neste rydding. Kompetansen blir dermed lagret, og gir svært verdifull informasjon for framtiden.

Økt forsyningssikkerhet og reduserte kostnader knyttet til vegetasjon bør være to sterke argumenter for å sette mer fokus på vegetasjonskontroll i tiden fremover.