Det er Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, som her avgir synspunkter på utviklingen i strømprisen. (Foto: LOS)

Den norske kronen har de siste ti årene svekket seg med 17 prosent mot euro. Det påvirker også strømregningen din.

Av: Andreas Myhre, LOS

Elektrisk kraft kjøpes og selges i et felles nordisk marked notert i euro. Derfor har endringer i styrkeforholdet mellom kroner og euro stor innvirkning på kraftprisen du og jeg betaler. En euro koster i dag rundt 9,50 kroner, mens den i 2006 kostet rundt 8,00 kroner. Kronekursen er dramatisk svekket bare de siste årene, som følge av lav oljepris og aggressive tiltak fra Norges Bank.

Isolert sett bidrar valutasvekkelsen til å gjøre strømmen dyrere. Denne effekten er imidlertid kraftig motvirket av overskudd av energi i energimarkedene.

Laveste pris siden 2007
Engrosprisen for strøm i Oslo var i mars 35 prosent lavere enn gjennomsnittet for mars måned de siste ti årene. Vi må tilbake til 2007 for å finne lavere pris i mars. Og, hadde det ikke vært for at den svake kronekursen, ville prisen i år vært enda lavere. Målt i euro er årets marspris den laveste siden 2002.

Strømprisen holdt seg på rekordlave nivåer, til tross for vesentlig mindre nedbør enn normalt i mars. Engrosprisen i Oslo endte på 20,2 øre/kWh, 1,9 øre/kWh høyere enn i februar, men likevel altså et rekordlavt nivå. Prisen i de øvrige fire prisområdene i Norge fikk veldig lik pris, med Trondheim på topp med 20,4 øre/kWh og Tromsø på bunn med 19,7 øre/kWh.

Snøsmeltingen har så vidt begynt, og vannføringen i elver og vassdrag har begynt å ta seg opp. Siden det er mindre snø i fjellet enn normalt, både i Norge og Sverige, så markedsaktørene forventer en rolig og kontrollert snøsmelting som ikke vil gi det helt store presset på kraftprodusentene. Markedet priser inn en flat pris gjennom april, og en myk nedgang gjennom sommeren.

Nordisk pristak
Strømprisen settes som nevnt i et nordisk marked. Det betyr at den norske strømprisen er påvirket av forhold i de øvrige nordiske landene, men også av forhold i Russland, Baltikum, Polen, Tyskland og Nederland (og etterhvert UK), som alle er knyttet til det nordiske markedet.

Om de nordiske kraftprodusentene velger å selge kraften sin ut av Norden eller å redusere produksjonen i Norden, må det nordiske markedet kjøpe strøm fra andre europeiske land, som i mange tilfeller fyrer med kull og gass. Hvor mye det koster å produsere strøm i disse landene, styres derfor av prisen på kull og gass. Så lenge kull- og gassmarkedet preges av tilbudsoverskudd og lave priser, bidrar muligheten for å kjøpe billig strøm fra andre europeiske land til å holde den nordiske strømprisen nede. På kort sikt har vi i praksis et nordisk pristak, som ligger omtrent på den prisen vi fikk i mars.