Stortinget vil straffe fornybar energi
Skattereformen som stortingsflertallet la frem i går, innebærer økt grunnrenteskatt på vannkraft når selskapsskatten reduseres med to prosentpoeng. Det høye skattetrykket vil bremse videreutvikling og modernisering av norsk vannkraft, mener Energi Norge.
Kilde: Energi Norge
– Vi er skuffet over at Stortinget velger å øke særskatten på vannkraft. Det er et stort paradoks i en tid da alle snakker om behovet for et grønt skifte i økonomien og resten av næringslivet får drahjelp gjennom redusert selskapsskatt, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
I innstillingen fra Stortingets finanskomité slutter flertallet seg til skattemeldingens forslag om å øke grunnrenteskatten fra dagens nivå på 33 prosent, når selskapsskatten skal reduseres videre til 23 prosent innen 2018. Dette med å sikte på å opprettholde skattebelastningen samlet sett på om lag dagens nivå.
Støtte fra Venstre
Venstre går som eneste parti i finanskomiteen imot å øke grunnrenteskatten, og skriver i sin merknad at «en slik politikk gjør det skattemessig mindre lønnsomt å investere i fornybar energi som vannkraft og mer skattemessig lønnsomt for petroleumssektoren».
Flertallet i komiteen viser til energimeldingen som er til behandling i Stortinget nå. Der er det foreslått nedsatt en ekspertgruppe som skal se nærmere på hvordan man kan oppnå en mer effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene.
Fradraget må endres
I tillegg til høy skattesats er det et problem at skjermingsfradraget (friinntekten) i grunnrenteskatten er svært lavt. For inntektsåret 2015 er fradraget fastsatt til 0,7 prosent og for 2016 ser det ut til å bli enda lavere. Fradraget er vesentlig mindre enn det selskapene må betale i renter på sine lån. Siden selskapene ikke får trekke rentekostnader fra i grunnrenteinntekten, blir skattebelastningen for vannkraft dermed svært høy – for enkelte selskaper over 100 prosent av resultatet.
– For en næring med et langsiktig investeringsperspektiv, har dette en svært negativ effekt. Energi Norge har foreslått at skjermingsfradraget må fastsettes med basis i en langsiktig, fast realrente på 2,5 prosent, justert for årlig inflasjon og med et tillegg for den betydelige regulatoriske risikoen næringen er utsatt for. Dette kan gjøres uten større endringer i skattesystemet, sier Ulseth.
Ettersom finanskomiteen ikke går inn i spørsmålet om skjermingsfradrag, vil Energi Norge oppfordre energi- og miljøkomiteen til å ta dette opp som en del av behandlingen av energimeldingen.
