
Nettselskapene bremser innovasjon
En nesten fraværende kultur for innovasjon i norske nettselskaper er til hinder for en nødvendig utvikling av nettet. Inntektsrammereguleringen og en fragmentert eierskapsstruktur er to av de viktigste årsakene.
Dette er en av konklusjonene i rapporten «Fra forskningsresultat til marked» som Multiconsult har utarbeidet på oppdrag fra Energi21. Det er lite kultur for innovasjon i norske nettselskaper etter mange år med inntektsrammeregulering som har honorert drift og kostnadsreduksjoner. Dette kan være på vei å snu, men det tar tid. Imens kan store muligheter forsvinne. Eierstrukturen i norsk kraftbransje, med mange små nett- og strømproduksjonsselskap, begrenser evnen til å prioritere og investere i innovasjon.
Seniorrådgiver Stig Jarstein i Multiconsult er enig i at dette ikke er revolusjonerende nytt, men likevel en viktig barriere for innovasjon og en nødvendig fornyelse av nettet.
– Denne studien er basert på en rekke intervjuer med blant annet folk i bransjen, industrien og investorer. Det blir likevel understreket at ting går langsomt riktig vei, blant annet hjulpet av den meget gode incentivordningen NVE lanserte for nettselskapene for et par år siden, sier han.
Studien fokuserer hvordan utviklere, gründere og oppstartsbedrifter best kan tiltrekke seg oppmerksomheten fra investorer, spesielt i den utfordrende overgangen fra pilot til industrialisering, der det offentlige virkemiddelapparatet etterlater et «hull».
Lite attraktiv
Rapporten slår fast at klimavennlig energiteknologi har lav attraktivitet hos investorene, i motsetning til beslektede bransjer som petroleum (offshore) og programvareutvikling. Hovedårsaken er at avkastningen ikke er konkurransedyktig og de såkalte exit-mulighetene er få.
Rapporten peker også på at test og demonstrasjon er svært vanskelig å finansiere. – Det er problematisk, siden dette er avgjørende for kommersialiseringen. Investorene skyr investering i kapitalkrevende hardware på et tidlig stadium i innovasjonsløpet, sier Jarstein.
Viktige suksesskriterier for vellykket lokalisering og finansiering av test- og demonstrasjonsprosjekter er kundeinvolvering og strategiske samarbeid fra tidlig i innovasjonsløpet.
– Der det ikke legges til rette for etablering av test- og demonstrasjonsanlegg i Norge, er en avhengig av at det legges til rette for test og demonstrasjon i de markedene hvor kunden befinner seg.
Hjemmemarkedet er viktig
Et annet poeng er at hjemmemarkedet er svært viktig for å lykkes. Det er særlig en form for markedsverifikasjon som kreves. Uten et hjemmemarked og meritter fra dette, er det mer utfordrende for teknologileverandører å slå gjennom internasjonalt.
– Det kan se ut som om det er nødvendig med en bedre realitetsforståelse for hvor utfordrende det kan være når de fleste norske bedrifter må konkurrere i internasjonale verdikjeder og markeder fra første dag.
Mangler industriell energipolitikk
En tett kopling mellom energipolitikk og industripolitikk trekkes også fram som et viktig suksesskriterium med betydelig forbedringspotensial. En kan forvente god innovasjonseffekt i en næring om en balanserer virkemidler som spesielt etableres for å utvikle teknologi (push) med virkemidler som spesielt etableres for å utvikle markedet (pull) for denne teknologien.
Seniorforsker Nicolai Løvdahl i Multiconsult mener det bør videre utvikles en kultur som tilsier at hver gang man velger å legge til rette for bruk av klimavennlig energiteknologi, for eksempel elbiler, skal det også legges til rette for ny norsk teknologi og nye bedrifter.
– Europas største vindkraftprosjekt i Midt-Norge er et annet eksempel der politikerne har skuslet bort muligheten for å utvikle norsk fornybarindustri basert på offentlige milliardinvesteringer, sier han.
Mangler samspill mellom liten og stor
Stig Jarstein trekker også fram at det ikke er bare oppstartbedrifter som er viktige i et velfungerende innovasjonssystem. – Vi er også avhengig av at de store lykkes, og at det er et sunt samspill mellom liten og stor. Det er det ikke i Norge i dag. De store har ryggrad til å finansiere innovasjon over driftsbudsjettet, har kundekontakten, etablerte distribusjonskanaler og troverdigheten i markedet, men lite kultur for å knytte til seg oppstartbedrifter med ny teknologi.
En annen ting er at forskningsinstitusjonene blir oppfattet som for lite markedsorienterte. Det medfører at de blir mindre attraktive som samarbeidspartnere, og at både investorer og bedrifter oppfatter at forskningsprogram/-prosjekter kunne ha produsert mer nyttig kunnskap for næringslivet. – Også forskermiljøene har behov for en tett relasjon med et aktivt næringsliv, enten det er i et hjemmemarked eller internasjonalt.
Foreslår sammenliknende studie
– For å vurdere energisektoren mot andre sektorer fullt ut kreves en sammenlignende studie av bransjer med lignende karakteristikk, samt en kontrollgruppe. Dette har vært for omfattende for denne begrensede studien, så for å oppnå faktaorientert kunnskap med høyere presisjon enn det som har vært gjort til nå, har vi benyttet data fra pågående studier basert på Forskningsrådets database i Forny-programmet.
Basert på data fra nye bedrifter med støtte fra FORNY i tidsrommet 1999-2011 (og deres aktiviteter frem til og med 2015) oppsummerer Multiconsult med at andel forskningsbaserte bedrifter innen Klimavennlig energiteknologi går ned sammenlignet med totalen og spesielt sammenlignet med bedrifter inne Petroleum/Maritime sektor.
–Vi kan også observere at bedrifter innen klimavennlig energiteknologi har en tendens til å feile raskere og at de er mindre attraktive som investeringsobjekt, sier Stig Jarstein.
Studien er finansiert gjennom Forskningsrådets program Forny.