Styrker smartgridsamarbeidet

Prosjektleder Kjell Sand forteller at NTNU nettopp har fått i hus en avansert 200 kVA forsterker fra Egston/Opal RT til fire millioner kroner. Den blir en krumtapp i instrumentparken og infrastrukturen når de første praktiske forsøkene kjøres i gang i Smartgridlaben på forsommeren.

Labratoriets samlede investeringsbudsjett de fem første årene er på 42 millioner kroner, der det offentlige bidrar med 28,6 millioner kroner gjennom Forskningsrådets infrastrukturmidler.

Avansert

– Dette laboratoriet blir blant de mest avanserte i verden når vi kommer i gang. Men det er ikke unikt, de aller fleste land i Europa her fått egne smartgridlaber etter hvert, forteller Sand.

Hvilke forsøk som skal få «jomfruturen» i laben er ikke bestemt ennå, men Sand forteller at det ligger noen EU-prosjekter som SINTEF er ansvarlig for først i køen.

– Og 21. september har vi planlagt en «Grand Opening», sannsynligvis sammen med åpningen av den nye smartgrid-FME-en. Vi håper vi får energiminister Tord Lien til å komme og kaste glans over markeringen.

Åpning samtidig

Sjefforsker Gerd Kjølle ved SINTEF Energi, som også blir senterleder for «Centre for intelligent electricity distribution», forteller at de håper de kan være med og åpne senteret samtidig med Smartgridlaben.

– Vi starter å jobbe med senteret 1. august, med planlegging og koordinering.

Kjølle forteller at Smartgridlaben blir en viktig ressurs for FME-ens arbeid. – Vi vil legge opp til et tett samarbeid med NTNU på dette området, forsikrer hun.

Brukere og systemoperatør

Kjølle forteller at antakelig kommer senteret først til å gi seg i kast med drivere, barrierer og muligheter for framtidas nett, og scenarier for mulig utvikling av intelligente distribusjonsnett i Norge.

– Brukerne kommer til å få en stor plass. Det ligger i FME-en at vi skal drive langsiktig kompetansebygging for å oppnå innovasjon i vår bransje. Det betyr at vi må jobbe tett med hovedaktørene – nettselskapene og teknologileverandørene til nettvirksomheten, understreker Kjølle.

Hun legger til at også myndighetsorganer som NVE, DSB og NKOM er med, for å bygge kompetanse for å sikre best mulig utvikling av reguleringsregimene. – Sikkerheten er spesielt viktig, både forsyningssikkerhet, personsikkerhet, informasjonssikkerhet og personvernet. Vi har et bredt sikkerhetsperspektiv, forsikrer Kjølle.

Internasjonale partnere

FME-en har også tretten internasjonale samarbeidspartnere, for det meste universiteter og forskningsinstitusjoner, i tillegg til noen europeiske organisasjoner som jobber med smartgridutvikling. Disse ser FME-en som et viktig europeisk referanseprosjekt.

– Vi har noen spesielle forhold i Norge, som IT-nett og lange radialer De løsningene vi utvikler, kan være marginale, men likevel svært nyttige for andre land, forteller hun.

Norge har et stort potensiale for brukerfleksibilitet siden elektrisitet i stor grad brukes til rom- og vannoppvarming. Vi har kommet relativt langt i å la systemoperatøren få tilgang til slik brukerfleksibilitet (laststyring). – Statnett har lenge jobbet med dette i Nord-Norge, der nettet er svakt og mindre pålitelig. Det er stor interesse for dette i Europa, men der har det vært gjort lite foreløpig.

Smartgridsenteret

Smartgridsenterets struktur av demopiloter vil også danne en del av ryggraden i FME-en. Smartgridsenteret blir en av partnerne i FME-en, med spesielt ansvar for innovasjonsaktivitetene.

– Demopilotene vil bli verdifulle for oss. Der vil vi kunne hente inn data som vi kan analysere og bruke som underlag for å finne nye løsninger, sier Kjølle.