De fem Hywind-turbinene på Stord, før monteringen på flytende understell. Foto: Odd Henning Gilje / NSG

Hywind klar som verdens første

De tre første vindturbinene er nå montert på det flytende fundamentet på Stord, klart for tauing til verdens første flytende vindpark utenfor skotskekysten. Alle fem skal på plass i løpet av juli.
Fredag, 23 juni, 2017 - 13:58

Prisen per kilowattime for kraften fra den 30 MW store vindparken til 200 millioner euro (1,9 milliarder kroner) på Buchan Deep 25 km utenfor Peterhead på den skotske østkysten kommer neppe til å være i nærheten av å være konkurransedyktig med noen andre kraftprodusenter, verken nye eller eksisterende. Men det er heller ikke Statoils hensikt med dette prosjektet.

Buchans Deep, eller Hywind Scotland Pilot project som er Statoils navn på vindparken, blir den aller første havvindparken i verden med flytende vindturbiner.

Endrer vindkraftindustrien

­­– Dette blir en «gamechanger» for vindkraftindustrien, mener sjefforsker John Olav Tande ved SINTEF Energi.

– Både europeiske, amerikanske og asiatiske aktører ligger i løypa for å utvikle vindkraften til å ta steget ut på dypet. Det er der de virkelig store vindressursene befinner seg. Når vi ser hvor raskt prisene har stupt på både landbasert vindkraft og bunnfast havvind, er det ingen grunn til å tvile på at også flytende havvind kommer til å komme ned på et konkurransedyktig nivå når volumene blir større.

Tande, som leder forskningen på vindkraft ved SINTEF, peker på de tre nye planlagte offshore vindparkene (bunnfaste) til danske Dong, på til sammen drøyt 600 MW. ­– De skal levere kraft til konkurransedyktige priser uten subsidier.  Det er ingen grunn til å tro at ikke også flytende offshore vindkraft vil klare å presse prisene like mye ned om få år, dersom volumene blir store nok.

Hywind-turbinene er i dag på 6 MW (Siemens SWT-6.0-154), mens Dong regner med turbiner på 12–15 MW til sine parker innen 2025. – Både Siemens og Vestas har lansert turbiner på 9,5 megawatt, og 15 megawatt er høyst realistisk i dette tidsperspektivet, understreker Tande.

Mye norsk

Tande mener også at det er svært gledelig med en så høy norsk industriell innsats i Hywind-prosjektet som 30 prosent.

– Dette ble oppnådd gjennom sterk og reell internasjonal kompetanse, og viser at norsk industri kan klare å utnytte den høye kompetansen på maritim utbygging som fire tiårs petroleumsaktiviteter i norske havområder har gitt oss. Legg til at vi også har noen av verdens beste reguleringstekniske miljøer, så ser du at norsk industri er veldig godt rustet til å konkurrere om de neste store utbyggingsprosjektene på flytende havvind som antakelig kommer rundt om i verden de neste årene.

Skaffer erfaring

Elin A. Isaksen er pressetalsperson i Statoil på dette prosjektet, og hun forteller at de vil blant annet skaffe seg erfaring med hvordan flytende havvind oppfører seg i praksis når turbinene blir satt sammen i en park.

– Vi har hatt veldig gode erfaringer med den enkle pilotturbinen på 2,3 megawatt som vi har testet utenfor Karmøy siden 2011. Vindparken utenfor Skottland blir det neste steget mot å utvikle flytende offshore vindkraft til et konkurransedyktig alternativ.

Statoil har gjort en strategisk beslutning om å utvikle sin maritime offshore-kompetanse og ikke minst kompetanse innen å lede store utbyggingsprosjekter til å bli en stor aktør også på flytende havvindprosjeker. Isaksen ser ikke noe problem i at de prosjektene de har erfaring med fra den norske petroleumsvirksomheten i all hovedsak er skreddersøm, der man kan tillate seg en del «rolls royce-løsninger», mens vindkraftutbygginger i all hovedsak handler om å bygge store serier og presse enhetskostnadene ned i et absolutt minimum.

– De siste årene har fokuset i de norske feltutbyggingene også vært på standardiserte løsninger og en svært høy kostnadsbevissthet. I denne vindkraftutviklingen har vi også fokus på standardiserte løsninger. Vi skal designe vindparkene og lede store utbyggingsprosjekter, og etterpå være svært kostnadseffektive i en operatørrolle. Dette er vi gode på, hevder hun.

Taues og installeres i sommer

De tre første turbinene er allerede montert på det flytende understellet, og ligger nå ankret utenfor Stord. De to siste skal monteres i løpet av juli. De kommer til å bli tauet en og en til det fire kvadratkilometer store feltet Buchans Deep i løpet av sommeren, hver tur tar rundt fire dager avhengig av været. Utenfor skotskekysten er ankringsfundamentene klare på mellom 95 og 120 meters dyp. Gjennomsnittlig vindhastigeht i området er 10 m/s.

Hele turbinkonstruksjonen inkludert understell blir på 258 meter fra bunnen av flyteren til toppen av vingen i øverste posisjon. Når den flyter i vannet, skal den stikke 80 meter (under vann) mens 178 meter skal ruve over havoverflaten. Høyden til navet er 98 meter, mens rotordiemeteren er 154 meter. Hver konstruksjon veier 11.200 tonn.

Utbyggingsprosjektet eies av Statoil (75 prosent) og det Emiratene-baserte selskapet Masdar (25 prosent). Masdar er et stort industriselskap med en stor portefølje i sol- og vindkraftprosjekter over hele verden. Statoil planlegger også å kople batteri-prosjektet Batwind til vindparken, for å bidra til utviklingen av kjemiske lagringsløsninger tilknyttet vindkraftproduksjon. Les mer om det i linken.

På forsiden nå

Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.
Oslo Economics har utredet NVEs hydrologiske oppdragsvirksomhet, og finner ikke holdepunkter for at det foregår kryssubsidiering.
Etter 13 år som del av konsernledelsen i BKK har Wenche Teigland valgt å slutte i konsernet.
Boliden Odda slipper anleggsbidrag på 40-100 millioner kroner, ifølge NVEs varsel om vedtak.