Fra vondt til verre

Stengte veier og sørlandsbyer halvt neddykket i vann. Bildene som har flimret forbi øynene våre lyver ikke. De enorme vannmassene stiller oss overfor en maktesløshet som best kan karakteriseres som fortvilet. Det er ingen grunn til å trøste seg med at dette er engangsfenomener. Ekstremvær, i ulike varianter og styrke, er kommet for å bli.

I et land hvor stabil tilgang på elektrisitet er mer og mer viktig for samfunnsmessige bærekraft er dette en krevende utfordring. Den elektriske infrastrukturen er ikke bygget for å tåle ekstremvær med orkans styrke, dagevis med tungt snøfall eller tilnærmet syndefloder av vann.

Hva gjør vi? Svaret er åpenbart. Når nytt bygges må det, i den grad det er mulig, tas høyde for påkjenningene fra ekstremvær. Infrastrukturen finne plasseringer i terrenget som gir optimal beskyttelse for vind og vær. Minst like viktig er det at erfaringene fra stadig flere ekstremvær kommer til nytte i å beskytte seg mot de nye som bygger seg opp utenfor kysten vår.

At det er mulig å ta grep for å redusere skadevirkninger viser et ferskt eksempel fra Agder Energi. Der forutså nemlig meteorolog Tarjei Breiteig i Agder Energi at store mengder nedbør ville treffe Agder-fylkene lenge før NVE og Meteorologisk Institutt. Derfor valgte Agder Energi å tappe demningen i Byglandsfjorden med 1,3 meter dager før flommen. Det bidro til å hindre større ødeleggelser langs elven Otra som renner ut i Kristiansand. Dette er bare et eksempel på fornuft. Det finnes helt sikkert flere!