Med solcellepaneler genererer ISS (Den internasjonale romstasjonen), som har vært bemannet i 17 år, inntil 120 kW strøm. (Foto: Nasa)

Nylig ble en kraftig supercomputer – laget med hyllevare, altså helt «vanlige» deler – sendt opp til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Målet er å teste om en maskin som ikke er spesiallaget for forholdene i verdensrommet, likevel kan fungere der.

Kilde: Hafslund

Men … hvor plugger de inn stikkontakten?

Supercomputeren går inn i en lang rekke vitenskapelige og tekniske eksperimenter som til enhver tid foregår der oppe, rundt 350 kilometer over hodene våre – i bane rundt og rundt og rundt og rundt planeten. Stasjonen har nå vært permanent bemannet i 17 år.

Alt fra disse eksperimentene, til antenner, motorer, instrumenter, varme- og kjøleelementer, sensorer og kommunikasjonssystemer bruker strøm.

Stasjonen må åpenbart være selvforsynt. Så hvor mye strøm har de egentlig tilgjengelig, og hvor kommer den fra?

Genererer inntil 120 kW

Utenfor atmosfæren vår er det aldri overskyet. Bortsett fra når stasjonen passerer i jordas skygge, har den altså strålende solforhold – og selvsagt er det nettopp solenergi de bruker.

Fire store rader med solcellepaneler står som «vinger» ut på sidene av stasjonen, vendt direkte mot solen. Gjennom disse kan stasjonen generere 84 til 120 kilowatt med energi. Det ville gitt nok strøm til over 40 husstander på jorda, ifølge EDN.com.

Stasjonen bruker imidlertid ikke fullt så mye som den produserer. Alt utstyret trekker mellom 75 og 90 kW til enhver tid.

Overskuddet blir lagret på store batterier, som brukes når stasjonen er i skyggen … og, formodentlig, lagres til eventuelle krisesituasjoner.

Må nedkjøles

De mindre, hvite «vingene» på romstasjonen har også med strøm å gjøre … nemlig å få unna varmen som alle instrumentene og dingsene genererer.

Det er vanvittig kaldt ute i rommet, derfor skulle du kanskje tro at oppvarming var en større utfordring enn nedkjøling. Men det er godt isolert på stasjonen, og derfor er overskuddsvarme faktisk noe de i høyeste grad må ta stilling til.

De hvite vingene er radiatorer, som er vendt 90 grader sammenlignet med solcellepanelene – for være vendt vekk fra solen. Disse fører varmen tilbake ut i rommet.

Ved siden av klima og den slags som holder astronautene i live, går strømmen til blant annet drift og eksperimenter.