Både Venstre og KrF har vært tydelige på at skattesystemet ikke må stå i veien for opprusting av norsk vannkraft. Men vil de prioritere saken i budsjettforhandlingene med regjeringen? Her fra valgnatten i september. (Foto: Stortinget)

Samtlige ni partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis gjennom forhandlingene om statsbudsjettet, oppfordrer Energi Norge.

Kilde: Energi Norge

I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,4 prosentpoeng. Skatten er skrudd opp gjentatte ganger siden Solberg-regjeringen overtok i 2013. Da hjelper det lite at selskapsskatten er satt ned i den samme perioden.

– Det er et stort paradoks at regjeringen velger å skjerpe vannkraftskatten, når vi vet at dette hindrer viktige investeringer i fornybar energi. Norske vannkraftverk må oppgraderes for over 50 milliarder kroner frem mot 2030, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Han påpeker at norsk vannkraft leverer 96 prosent av strømmen i Norge og er avgjørende for både klimatiltak og industriutvikling. Dagens tunge beskatning fører imidlertid til at opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk blir utsatt eller skrinlagt. Flere titall prosjekter ligger allerede på vent.

– Forslaget om økt vannkraftskatt står i sterk kontrast til hva både regjeringspartiene og de øvrige på Stortinget har vedtatt i sine partiprogrammer tidligere i år. Nå er spørsmålet hvilke partier som faktisk vil prioritere vannkraften i forhandlingene om statsbudsjettet, sier Ulseth.

Så la oss se nærmere på partiprogrammene. Først regjeringspartiene.

Dette sier Høyre om vannkraft:

«Sikre gode rammebetingelser for investering og utvikling av eksisterende og nye vannkraftverk»
«Utarbeide en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres, og gjennomgå dagens skatteregler»

Dette sier Fremskrittspartiet om vannkraft:

«Staten må stimulere til opprusting/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet»

– Det er påfallende at både Høyre og Fremskrittspartiet i sine partiprogrammer eksplisitt nevner skattesystemets betydning for utvikling av vannkraften. Men når det kommer til praktisk politikk, foreslår de altså å skjerpe vannkraftskatten, sier Ulseth.

Dette sier Venstre om vannkraft:

«Vurdere å øke skjermingsfradraget (friinntekt) i grunnrentebeskatningen av vannkraftverk for å sikre bedre lønnsomhet for fornybar kraftproduksjon» «Modernisere og oppgradere eksisterende vannkraftverk, fremfor å sette i gang nye, større utbygginger»

Dette sier Kristelig Folkeparti om vannkraft:

«Legge til rette for at opprustning av eksisterende vannkraftverk og utbygging av småkraftverk der dette er riktig ut fra naturhensyn»
«Legge til rette for opprustning og reinvestering i eksisterende vannkraftverk, blant annet ved å sikre at skatte- og avgiftssystemet ikke er til hinder for dette»

Hva så med opposisjonen? Jo, også der har vannkraften fått synlig plass i partiprogrammene.

Dette sier Arbeiderpartiet om vannkraft:

«Legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg»

Dette sier Senterpartiet om vannkraft:

«Øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme»

Også SV og Rødt har formuleringer om oppgradering av vannkraft i sine partiprogrammer.