Kragerø Energi var tidlig inne i Connected Drone-prosjektet. Administrerende direktør Geir Elsebutangen håper Telemark-selskapene kan gå sammen om å dra nytte av systemet. (Foto: Kragerø Energi)

Det kunne vært tatt fra en science fiction-film, men er like virkelig som den kaldklare Kragerø-lufta: mandag tok Connected Drone, et dronesystem med kunstig intelligens, av fra en avsidesliggende parkeringsplass ved Telemark-byen.

Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift

Geir Elsebutangen, administrerende direktør i Kragerø Energi, har ventet på denne dagen lenge. De siste to årene har selskapet, sammen med 11 andre nettselskap rundt i landet, benyttet forsknings-og utviklingsmidler på et bokstavelig talt høytflyvende prosjekt: Connected Drone.

«Nå skal vi få dette til å fly på ordentlig», sier Elsebutangen.

Connected Drone er en programvare med kunstig intelligens, som lærer seg å gjenkjenne og analysere feil i nettet. Systemet kan om kort tid kan gjøre helikopterutgifter og timevis med nitidig stirring på fotografier av nettet overflødig. Den intelligente programvaren kan analysere opptil 180.000 bilder i timen. Hafslund bruker til sammenlikning to årsverk på å gjennomgå 100.000 bilder manuelt. Nettselskapene kan dermed spare betydelige mengder tid og penger når systemet er på vingene.

Mandag denne uka ble systemet testfløyet utenfor Kragerø, og fotograferte og analyserte et lite strekk av Kragerø Energis 340 kilometer høyspentnett.

Nettselskapene tilfører «hukommelse»

«Inspeksjon av nettet ved bruk av helikopter koster fort en halv million kroner – fra helikopteret er bestilt, til bildene er analysert. Dronebruk kan gi store besparelser», sier Elsebutangen.

Når maskin- og batterikraft i dronen dermed kan erstatte hjerne- og bensinkraft hos ansatte og helikopter, blir regningen som videresendes til nettkundene også mindre.

Jo mer informasjon som mates inn i systemet, jo «smartere» blir det. Fremover er data fra AMS og værdata ment å bli integrert i Connected Drones programvare. Systemet skal da kunne forutse når slitasje vil oppstå. Dermed kan systemet bidra til å senke selskapenes KILE-kostander, ettersom grep vil kunne tas før brudd oppstår.

«Bare fantasien setter grenser for hvordan et slikt system skal kunne utnyttes», sier Elsebutangen.

Om Connected Drone har intelligens, er det nettselskapene som finansierer prosjektet som har tilført den «hukommelsen». Nettselskapene har matet hundretusenvis av bilder inn i systemet, slik at dronen skal kunne lære seg å gjenkjenne anlegg med feil. Så langt kan systemet gjenkjenne trefall, hakkespetthull, sprukne master, manglende topphatter og ødelagte isolatorer. ESmart Systems skal fremover utvide denne «kunnskapen» til også å omfatte andre typer feil og skader, basert på nye billedmengder fra nettselskapene.

«Nettselskapenes fagkompetanse er sentral for utviklingen av systemet», sier prosjektleder Tore Lie i eSmart Systems, som også er tilstede under testflyvingen i Kragerø.

«Drone-sameie» i Telemark?

Nå som prosjektet er realisert gjennom felles finansiering og innsats, håper Elsebutangen at nettselskapene i Telemark sammen kan dra nytte av den kunstig intelligente plattformen. Han sier Connected Drone gjør skam på myten om at små og mellomstore selskap ikke kan tilpasse seg fremtiden: pionerene i prosjektet var små nettselskap. Større selskap med mer forsknings- og utviklingskapital kom til etter hvert.

«Om flere selskap går sammen og anskaffer systemet, kan vi få utnyttet det til fulle. Er vi flere vil systemet betale seg. Da får vi redusert både kostnad og risiko ved anskaffelse», sier han.

Kragerø Energi og flere av Telemark-selskapene har innledet et prosjekt med mål om å opprette en felles driftssentral.

«Samarbeid er mye billigere enn å finne opp kruttet alene. Vi må ta i bruk alle mulighetene digitaliseringen gir. Det gjør oss mer kostnadseffektive. Om vi samarbeider kan vi flytte fjell», sier Elsebutangen.

Direktøren understreker at droneprosjektet er «gratis» for Kragerø Energi, ettersom midlene selskapet har spyttet inn kommer fra forsknings- og utviklingspotten – 0,3 prosent av nettselskapenes avkastningsgrunnlag. Disse midlene kan nettselskapene søke om å få bruke på prosjekter som bidrar til mer effektiv drift, og kommer som et tillegg til inntektsrammen.

«Hvorfor det er få selskap som bruker denne potten er helt uforståelig. Det vitner om at det fremdeles er en relativt traust bransje», sier han og legger til:

«Samtidig er det digitalisering som skal til for at vi skal kunne klare å trekke de beste hodene til bransjen».