Mer innovativ kraft må til

Av: Audun Kolstad Wiig og Anna Ljunggren, KS Bedrift

Flere har trukket en parallell mellom mangel på innovasjon og størrelsen på selskap, blant annet har vi hørt NVE-direktøren forfekte dette standpunktet. Per Sanderud har et poeng: Med noen hederlige unntak gnistrer det ikke akkurat av innovasjonslyst i den norske kraftbransjen, selv om mye legges til rette for akkurat dette.

Nettselskapene har en mulighet til å bruke penger på innovasjon uten at det går utover inntektsrammen, ved at 0,3 prosent av avkastningsgrunnlaget nettopp kan gå til å finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter. Riktignok er prosessen for å få godkjent prosjekter krevende, men aktører utenfor selskapene har tidligere tilbudt seg å ta hånd om prosessen fra start til slutt.

Vi mener at det ikke bare er de små selskapene som har en utfordring i å bli mer innovative, også de store kraftselskapene har en vei igjen å gå før de blir innovative fyrtårn.

Landets store selskap har så langt vært dyktige til å tilpasse seg reguleringsmodellen og mange er flinke til å søke om midler gjennom Norges Forskningsråd, men mer innovative kan de uten tvil bli. Vi er av den oppfatting at innovasjon kommer, og bør komme, som en følge av at noen formulerer et behov og at aktører utenfor selskapet responderer.

Det er uheldig at selskapenes pott som kan gå til å finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter i stor grad blir liggende ubrukt. Da underbygger selskapene egenhendig argumentene om at endring i bransjen må til. En andel av avkastningsgrunnlaget på 0,3 prosent er ikke mye. Resultatene oppstår først når selskapene slår disse midlene sammen.

Nylig så vi et eksempel på at et slikt samarbeid gir resultater, når Connected Drone – en programvare med kunstig intelligens som kan brukes i vedlikehold og overvåkning av nettet ved bruk av droner – var i luften over Kragerø. I dette prosjektet gikk 12 nettselskap av varierende størrelse sammen om å finansiere utviklingen. Mens selskapene dermed fikk utviklet en løsning som svarer på et konkret behov, bidrar de også vekst og utvikling i høyteknologiske kompetansemiljøer.

Det finnes flere eksempler på innovative mindre kraftselskap. For eksempel har Hallingdal Kraftnett gått i bresjen for smarthus-løsninger gjennom Hitch AS, et selskap som går i front på dette feltet og som har en rekke kraftselskap inne på eiersiden. Andre av våre medlemsselskap har brukt potten sin på å utvikle verktøy for bedre laststyring i nettet, utvikling av smarte nett og verktøy for bedre å kunne predikere vedlikeholdsbehov.

Dette bør tjene til inspirasjon. Det er forståelig at norske nettselskap i første rekke konsentrerer seg om driften og om å tilpasse seg et energisystem i rask endring. Samtidig mener vi det er viktig at forskning og utvikling rykker opp på selskapenes prioriteringsliste.

Det er nå bransjen har mulighet til å fremstå som det naturlige valget for de teknolyse hodene som tidligere har søkt mot oljen og IT. Da er det viktig å innta en mer fremoverlent stilling i direktørstolene rundt i landet. Om selskapene utnytter mulighetene som finnes og venner seg til å tenke ett skritt videre, blir de attraktive arbeidsgivere. Da beviser de også at de har en plass i fremtidens nettstruktur.