Når fortiden skygger for fremtiden
Tidligere denne uken kom det en trist beskjed. Water Vally legger ned sin virksomhet. Det setter bremsene på i overføring av ny og grensesprengende teknologi fra olje- og offshorenæringen til landbasert vannkraft.
Opp som en bjørn og ned som en skinnfell er en karakteristikk som passer godt i denne sammenheng. Water Vally var et forsøk på å få til et taktskifte fra et teknologiområde til et annet. Vannkraftmarkedet skulle revolusjoneres med teknologi opprinnelig utviklet for olje- og offshoremarkedet. Dette skulle bidra til å gjøre veien mot det grønne skiftet lettere å gå.
Så blåøyd går det an å være. Ikke bare skulle Water Vally ta med seg teknologien men måten å operere på i olje- og offshorenæringen til vannkraftmarkedet. Mellom 40 og 50 teknologiaktører var raskt på plass i det optimistiske fellesskapet. Startskuddet fant sted i Vikersundbakken for to år siden. Initiativet tok av så det suste fra hoppkanten.
Med blankpussende teknologiske illusjoner gikk Water Vally løs på vannkraft-Norge. Gjennombruddet lot vente på seg. Hverken vannkraftprodusentene eller tilknyttede miljøer lot seg begeistre. Initiativene ble stort sett møtt med døve ører og uinteresserte skuldertrekk. I vannkraftmarkedet sitter mer enn 100 år med inngrodde tradisjoner. Ingen skal fortelle kraftverksfolket hva som tjener vår teknologiske utvikling best.
At Water Vally nå velger å sette punktum er ikke vanskelig å forstå. Det som kunne ha tilført vannkraftprodusentene ny og frisk teknologisk vitalitet forsvinner inn som del av det utvidede energibegrepet i søsterorganisasjonen Subsea Vally, som nylig fikk NCE-status, eller mer presist; nasjonalt kunnskapssenter for energiteknologi. Water Vally hadde kimen i seg til å oppnå det samme. Synd at det ble med forsøket!
