Hva hender når folket selv tar grep om klimautfordringene? I tilknytning til dette skal professor Christian Kløckner ved NTNU koordinere et forskningsprosjekt i regi av EU. (Illustrasjonsfoto: Lavenergiprogrammet)

Det hender at en befolkning gjør felles tiltak for å spare miljøet eller utvikle nye energitiltak. Hva skjer? Dette skal miljøpsykolog Christian Klöckner forske på.

Av: Grete Wolden, Gemini

Den danske øya Samsø manglet både arbeidsplasser og strømtilførsel. Så bestemte beboerne seg for å satse på fornybar energi. I dag selger de strøm til fastlandet, og oppskrifta blir kopiert av andre.  

Professor Christian Klöckner ved Institutt for psykologi, NTNU, blir nå koordinator for et EU-prosjekt som skal se nærmere på såkalte sosiale innovasjoner innenfor energieffektivisering, der forandringen skjer nedenfra og nye ideer sprer seg gjennom befolkningen. 

Forskerne skal bruke såkalt agentbasert modellering til å lage simuleringsmodeller som viser hvordan en befolkning tar beslutninger. Metoden gjør det mulig å bygge databaserte samfunn der ulike situasjoner og prosesser kan testes ut – for blant annet å vise samhandling og samhandlingsmønstre i samfunn. 

Øya Samsø er ett av fem eksempler som forskerne skal analysere. De fire andre er:

Superblokker i Spania

I den spanske byen Vitoria-Gasteiz ble det bestemt at noen områder som var omringet av boligblokker, skulle være helt bilfrie. Beboerne fikk så bruke den frigjorte plassen til andre aktiviteter. Endringene hadde en veldig positiv effekt på alt fra luftkvalitet og støynivå til bilbruk. De spanske «superblokkene» har siden blitt kopiert i andre urbane områder, både i og utenfor Spania.  

Helhetlig trafikkplanlegging i Zürich, Sveits

I Zürich ble befolkningen involvert i utformingen av en ny trafikkplan. Denne metoden ga nye løsninger som ikke hadde vært prøvd ut tidligere – blant annet gjennom et mer behovsorientert offentlig transportsystem. Resultatene har inspirert andre byer til å gjøre det samme.  

Regenerering av bydeler i Malmø, Sverige

I Malmø har bærekraft, miljøvennlig energi og direkte involvering av beboere blitt brukt som motor for å revitalisere bydeler som tidligere har slitt med utfordringer av ulik art. Tiltakene har gitt flere grøntområder og mindre søppel, men også lavere arbeidsledighet og høyere valgdeltakelse blant befolkningen. Stockholm har senere brukt samme framgangsmåte, i likhet med en rekke byer i andre land i Europa.  

Arbeid mot energifattigdom i Aberdeen, Skottland

Begrepet «energifattigdom» brukes når husholdninger med dårlig økonomi mangler tilgang på energi eller må bruke en betydelig del av inntekten på oppvarming av bolig. Energifattigdom kan spolere forsøk på å redusere klimagassutslipp, fordi husholdningene som har størst potensial når det kommer til energieffektivisering ikke har råd til å betale for tiltakene. Aberdeen i Skottland har lyktes med en prosjekt som tar sikte på å bekjempe både klimaendringer og høye strømregninger – blant annet gjennom etterisolering av kommunale boliger.  

Forskningsprosjektet har fått navnet SMARTEES, og har 11 deltakere fra 11 europeiske land.