Hva Acer er og ikke er

Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift 

Her i Europas utkant har vi god grunn til å være stolte. Med en elektrisitetsproduksjon som er nær fullstendig fornybar, og et godt fungerende, markedsbasert energisystem, vekker Norge både beundring og misunnelse lenger sør.

Det er derfor ikke overraskende at Europa ser mot Norge i arbeidet med å forgrønne den europeiske energisektoren. Gjennom tredje energimarkedspakke og den såkalte Vinterpakken virker EU å ha brukt det norske energisystemet som forbilde på flere sentrale felt.

ACER-debatt med ulike motiver.

En forutsetning for å lykkes er samling om felles regulering og prosedyrer mellom de ulike medlemslandene. Koordinering av regulatorer med ulike interesser og ulike arbeidsmåter er en krevende, men viktig øvelse. Her kommer ACER inn, samarbeidsorganet for europeiske energiregulatorer. Byråets mål er gjennom koordinering å opprette et mer konkurransedrevet og transparent internt marked, og en effektiv infrastruktur som underbygger energisikkerheten i Europa.

Norge er allerede tett integrert i det europeiske energimarkedet. EØS-avtalen medfører at det meste av lovgivningen direkteoversettes til norsk lov. ACER-debatten fremstår i realiteten som en debatt for eller mot EØS-medlemskap. Uten å ta stilling til hvorvidt denne forordningen fungerer godt for Norge, mener vi dette er en uheldig avsporing.

EU får ikke styringsrett over norske ressurser.

ACER-motstandernes hovedargument er at deltakelse innebærer å gi fra seg selvråderett, ved at Norge mister styring med overføringskapasitet og strømflyt. Dette er uriktig.

• ACER har liten grad av beslutningsmyndighet overfor medlemslandene, men utsteder råd og anbefalinger basert på medlemmenes innspill. I enkeltsaker som dreier seg om tekniske tvister mellom flere nasjonale regulatorer, kan ACER på forespørsel fatte vedtak for å harmonisere lovgivning. Dette skjer sjelden. For Norge er det ESA som vil ha denne myndigheten i slike saker.
• I samarbeid med europeiske TSOer, jobber ACER også frem forslag til såkalte network codes, som er en operasjonalisering av overordnet EU-lovgivning. Forslagene sendes deretter over til EU-kommisjonen, som har beslutningsmyndighet.
• ACER har hverken tvangs- eller konsesjonsmyndighet, og kan dermed ikke tvinge Norge til å bygge mellomlandsforbindelser, slik det er blitt hevdet. Byrået kan heller ikke pålegge Norge å bygge ut ressurser. Denne beslutningen ligger hos Olje- og energidepartementet. ACER kan altså ikke bestemme hvor store deler av Norges kraftproduksjon som skal eksporteres til Europa.
• Flere kritikere av norsk deltakelse ser ACER i sammenheng med energiprisene vi må betale her hjemme. Dette er det vær, vind, CO2-pris, kullpriser, forbruksmønstre og annet som avgjør – ikke ACER. Det er talende at den kraftkrevende industrien er avmålt i spørsmålet om byrået. Mens det er riktig at EU har mål om harmonisering av reelle priser innenfor budområder, er dette for å sikre at energimarkedet er – nettopp – markedsdrevet.
• Det er ikke ACER som avgjør hvorvidt flaskehalsinntekter fra utenlandskabler kan brukes på å redusere nettleien eller ikke, slik det er blitt hevdet. Forslaget er lagt på bordet gjennom Vinterpakken, men vil i så fall bli nedfelt i europeisk lovgivning. Dermed er det Energiunionen som sådan, og ikke ACER, som avgjør i spørsmålet.

Polariserende debatt.

Dersom Stortinget ikke skulle gi sin tilslutning til energimarkedspakken og ACER, vil det ha flere konsekvenser. For det første får ikke Norge innpass i den videre utformingen av Europas kraftmarked, som norsk næringsliv allerede nyter godt av. For det andre lukkes døra for deltakelse i diskusjoner om nettverkskoder, som også gjelder distribusjonsnettet. EU skal fremover opprette et samarbeidsorgan for DSOer, som skal gi innspill i utformingen av nettverkskoder til ACER. Det er viktig for norske aktører å være representert i begge organer, for å påvirke til vår fordel.

Derfor er det viktig at debatten om norsk deltakelse i ACER ikke tas som gissel av en mer overordnet debatt: Om Norges forhold til EU gjennom EØS. Vi i KS Bedrift ser mange argumenter for hvorfor Norge bør ha innpass i diskusjonene i byrået, og dermed hvorfor den tredje energimarkedspakken bør innlemmes i norsk lovgivning. Vi etterlyser bedre argumenter mot.