Advarer mot sårbare rørgrøfter

Rune Engesæter i NVEs tilsyns- og beredskapsavdeling skal på NVE-dagen stille spørsmålet – tåler vannkraftverket ditt vann? Han har ikke noe statistikk for flomskader i småkraftverk. Alvorlige hendelser ved kraftverk skal rapporteres til NVE, men han regner med at det er store mørketall.

– Generelt er det anbefalt at man skal dimensjonere inntaksdammer i konsekvensklasse 0 for 200-årsflom, men dette er ikke noe forskriftskrav. I konsesjonssaker heter det at kraftverket skal være «solid bygd», sier Engesæter til Energiteknikk.

Kommer brått

Han har inntrykk av at flomberegninger ikke vektlegges like sterkt for små som for store kraftverk. Store kraftverk med reguleringsmagasin har også mer tid til å dempe flom, mens flomvannet gjerne kommer raskere på småkraftverk – kortvarig, men intenst. Da kan for eksempel nedgravde trykkrør blir ødelagt.

– Risikoen er størst der rørgaten er bratt og byggegropen fersk, før det er kommet vegetasjon. Rørene er da i en sårbar fase. Ved elvekrysning skal man passe på at det ikke kommer vann i rørgrøfta.

Engesæter gir følgende råd med prosjektering av elvekrysninger: – Vær føre var og ta i litt ekstra. Bruk litt større rør eller bygg en god og solid renne med høye kanter.

Mer naturskade

Jan Fredrik Flock er frittstående takstmann og har tidligere vært skadebehandler og fagsjef på maskinskade i Gjensidige.

– I løpet av 22 år har jeg vurdert 1500 skader på kraftverk, og jeg så en økning på naturskade som følge av vær og vind i de siste ti årene, forteller han.

Blant annet takserte Flock en flomskade ved et småkraftverk på Vestlandet i høst. Der ble en ti år gammel duktil rørgate revet opp.

– Løsningen er å sørge for god drenering og grøftesystemer som gir god avrenning. Hvis flomvann er kommet inn i rørene, må man få det ut. Da må man krabbe inn i røret eller inspisere med kamera. Kommer det løsmasse i maskineriet, da blir det kostbart, sier takstmann Flock.