En seier for solidariteten
Den senere tids opphetede debatt om Norge skal slutte seg til det europeiske energifellesskapet ACER eller ikke etterlater seg et gufs av egoisme. Mange har holdt de norske fargene høyt og hellig med ryggen trassig mot resten av verden.
Ikke noe land i Europa er så rikt på fornybare energiressurser som oss. Mens andre ikke vet sin arme råd i bestrebelsene for å ta seg til en bærbar fremtid er det nesten ikke måte på hvor greit det er for oss å nå målene. Vi står i en virkelighet som svulmer av fornybare muligheter.
Glem spørsmål knyttet til eierskap av norsk vannkraft. Uansett hvordan verden ellers utvikler seg er dette en ressurs som vi suverent selv råder over. Verden står eller faller ikke med hvem som eier kabelforbindelsene med utlandet. Uansett hvordan energisituasjonen utvikler seg transporterer kablene strøm begge veier. De er ikke bare en inntektskilde, men en garanti for at det i knipene situasjonen i den innenlandske energioppdekningen, sikrer tilgang til et internasjonalt system som kan tre støttende til.
Det alt til syvende og sist koker ned til er redsel for at strømprisene her i landet flyr til himmels. Ja, det kan godt hende at prisen i solidaritetens navn blir noen øre dyrere. Det kan de fleste av oss leve godt med. Industri og næringsliv også. Under ellers like konkurransevilkår.
Debatten om ACER står igjen med tendenser til en furten geip. Det er det ingen grunn til. At solidariteten til slutt vant over egoismen kan vi være stolte av. Det viser at vi, i beste norske tradisjon, fortsatt er et folk som viser ansvar for andre enn oss selv. Dette er en følelse som er god å ta med seg inn i den nærstående høytiden. Vi ønsker alle våre lesere en god påske!
