Kapasiteten i nettet i et område kan vises på en enkel måte. Nettstasjonene vises med fargekoder. Røde stasjoner betyr at tiltak må vurderes før nye kunder kobles til. (Illustrasjon: Skagerak Energi)

Når nye kunder skal kobles til nettet har det vært nødvendig med tidkrevende beregninger for å sjekke kapasiteten i nettet. Nå får Skagerak Nett svaret presentert som en farge på et kart på få sekunder.

Av: Kjell Løyland, Skagerak Energi 

I Skagerak Netts nettinformasjonssystem Trimble er hele strømnettet tegnet inn ned til de minste komponenter. Trimble henter også inn forbruksdata fra kundeinformasjonssystemet. Tilsammen kan det være et kraftfullt verktøy, men dataene må analyseres og presenteres på en god måte for at de skal bli lettere å bruke.

Gjennom et eget internprosjekt er det nå laget 40 ulike typer visualiseringer som presenterer kompleks informasjon på en enkel måte i et kart i Trimble.

– Det ser veldig enkelt ut når det blir presentert i kartet, men det kan ligge mye databasejobbing til grunn for å få det slik, forteller sivilingeniør Thomas Ranvik Eriksen.

Den mest besnærende visualiseringen er kanskje hvordan kapasiteten i strømnettet kan vises i et kart med forskjellige fargekoder. Dataene i Trimble brukes til å sjekke hvor stor belastning det er på ledningene mellom nettstasjonene og transformatorstasjonene. Kapasiteten vises med fem forskjellige farger der grønn er god og rød er dårlig kapasitet. Fargene vises på de enkelte nettstasjonene.

– Dersom en kunde ønsker å koble seg til nettet kan planleggerne våre nå med et enkelt oppslag i Trimble undersøke kapasiteten. Dersom nettstasjonen kommer opp som rød, må det gjøres tiltak i nettet før kunden kan kobles til. Tidligere måtte de gjøre tidkrevende beregninger for å finne ut av dette.

 Nettstasjonene vises med fargekoder. Røde stasjoner betyr at tiltak må vurderes før nye kunder kobles til.

Kapasiteten i Skageraks nett er gjennomgående god. Det er som regel i bynære områder den i perioder kan være anstrengt. Samtidig er omkoblingsmulighetene større der enn i spredtbygde strøk dersom forbruket i en ledning eller kabel skulle nærme seg kapasitetsgrensen.

– Løsningen omfatter også lavspentnettet, men forbruksdataene er foreløpig basert på statistiske beregninger. Når alle våre kunder har fått nye og smarte målere i forbindelse med AMS-utbyggingen, vil presentasjonene bli enda mer nøyaktig.

Eriksen har jobbet med å sette sammen de ulike datagrunnlagene. I tillegg til Skageraks egne data har han også hentet inn data fra eksterne kilder, som for eksempel data om alle lynnedslag siden 2003 fra Metrologisk institutt.

– Vi mente å ha observert at noen områder var mer utsatt for lynnedslag enn andre, men da vi hentet inn dataene viste det seg at lyn stort sett slår ned over alt. Kystnære områder og Gaustatoppen er kjent for å ha høyere forekomster av lynnedslag, men vi fant ikke større forekomster andre steder i området vårt, forteller han.

Av de 40 visualiseringene de har tatt i bruk er det blant annet en oversikt over fordelingsskap i lavspentnettet som har plass til å montere mer utstyr. Det er også laget en visning av hvilke nettstasjoner som har en spesiell type list som i noen tilfeller har vist seg å kunne føre til varmgang og branntilløp. Dermed er det enkelt å få oversikt for å få byttet ut disse.

I prosjektet har er det vurdert en rekke ulike visualiseringer, så mulighetene for å utvide med flere er mange.

– Vi ønsker å se nærmere på mulighetene for å importere data fra Byggfakta. Vi ser litt for ofte at strøm ikke er det første utbygger tenker på. Byggfakta har informasjon for både små og store byggeprosjekter som planlegges. Dersom vi kan få utnyttet disse dataene kan vi for eksempel være føre var dersom noen planlegger å bygge en garasje nær våre ledninger.

Alt arbeidet er gjort i intern regi. Målet med prosjektet har vært å ta i bruk en større del av de datamengdene som Skagerak Nett allerede sitter på, men også å bygge egen kompetanse til å gjøre analyser og sette sammen data i et stadig mer digitalisert strømnett.

Foruten Eriksen har Svjetlana Pudar Jeftic vært prosjektleder og Conny Holtungen, Lene Winter og Erland Kringlåk vært viktige bidragsytere. Prosjekt som er underlagt Smartnett 2.0-programmet i Skagerak Nett og støttes av Skattefunnordningen og er kvalifisert til kostnadsdekning innenfor «NVE-ordningen».