Alta-aksjonen i historisk perspektiv
I 2017 var det 30 år siden Alta kraftverk ble satt i ordinær drift. I nettutstillingen «Kampen om Alta» får du historier fra demonstranter, politikere, utbyggerne, folkeaksjonen, media, politi og det samiske samfunnet, for å nevne noen.
Kilde: NVE
Nettutstillingen «Kampen om Alta» gir et innblikk i Altasaken og de dilemmaer man står overfor ved kraftutbygginger. I tillegg til historier fra sentrale skikkelser i den mest debatterte vannkraftutbyggingen i Norge, kan du dukke ned i dokumenter, kunst, og besøke sentrale steder i utbyggingen.
NVEs egne arkiv og ansatte er sentrale kilder.
I tillegg har vi intervjuet «tidsvitner» fra ulike ståsted og posisjoner og dykket ned i ulike arkiver som Folkeaksjonens arkiv på Alta Museum og arkivet etter politiaksjonen på Justismuseet. Vi vil understreke at dette ikke er forskning eller en omfattende utstilling og presentasjon. Vi løfter frem smakebiter fra arkiv og kilder som ikke er vist før og forsøker å nyansere og utdype en del av norsk vassdrags- og energihistorie.
Mer strøm til folket eller vern av naturen?
Mye er blitt sagt, skrevet og formidlet om Altasaken og konfliktene mellom demonstranter, urfolk og utbyggere. Ulike miljøer og grupperinger har fortalt sin historie. Den samiske rettighetskampen var avgjørende for hvilken kraft saken fikk. Dette perspektivet er med i utstillingen, men ikke vårt hovedfokus. Vi ønsker er å belyse saken ut fra to hovedperspektiv: behov for strøm og vern av naturen. Vi fokuserer på sentrale konfliktlinjer, på de ulike aktørene og konsekvenser. Vi stiller også spørsmål ved forvaltningen og NVEs rolle.
