Avdekker svak vekst i bruken av bioenergi

Kilde: Riksrevisjonen

– Satsingen er spredt på flere departementer og virksomheter og preges av lite samordning av både mål, strategier og tiltak, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss. 

Dokument 3:9 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser ble overlevert Stortinget 5. april. 

Stortinget sluttet seg i 2008 til regjeringens mål om å øke årsforbruket av bioenergi fra 15,4 TWh til inntil det dobbelte i 2020. I 2016 var det økt med under en tidel av dette. Samtidig er ressursgrunnlaget senere beregnet å være betydelig større enn det som ble anslått i 2007. Årsuttaket ble da anslått å kunne økes til 14 TWh, i 2014 ble dette økt til 21 TWh – med skog som den største kilden. 

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det eneste som har økt, er bruken av flytende biobrensler, og at dette i hovedsak gjelder veitransport og importert drivstoff.

Årsforbruket av flytende biodrivstoff er økt med 3,2 TWh fra 2008 til 2016, og det anslås å ha redusert norske klimagassutslipp med én prosent. Ellers har forbruket av biogass økt beskjedent fra 0,2 til 0,3 TWh, mens ved, faste brensler som pellets og flis og fornybart avfall samlet har gått ned med 1,5 TWh. 

Oppfølging og virkemidler for mer bioenergi er spredt på flere departementer og virksomheter, blant annet Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, og Klima- og miljødepartementet, Enova og Innovasjon Norge. 

– Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, konstaterer Foss. 

Riksrevisjonen peker på at både endringer i virkemidler, vedvarende lave kraftpriser, elsertifikatordningen og nedleggelser i treforedlingsindustrien har bidratt til å svekke rammebetingelsene for bioenergi. 

– Vi mener det er kritikkverdig at departementene ikke har vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold, sier riksrevisoren.