Trond Ditlefsen (t.v.) og Geir Kildal selger Skagerak Krafts stadig mer verdifulle portefølje av opprinnelsesgarantier. (Foto: Kjell Løyland)

Opprinnelsesgarantier skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar kraft. Selskaper som Google og IKEA gjør at oppmerksomheten og prisene øker.

Kilde: Skagerak Energi

Geir Kildal har arbeidet med opprinnelsesgarantier siden den spede starten i 2001. De siste par årene har ordningen fått stadig større oppmerksomhet, som er forsterket av sterkt økende priser.

– I mange år lå prisene for opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft vekslet mellom 15 og 20 eurocent per megawattime (MWh). Nå ligger prisen på nesten 2 euro, forteller han.

Bare i løpet av sommeren har man sett en dobling fra 1 til 2 euro. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, men Kildal forklarer at det er grunnleggende årsaker til utviklingen.

– I mange år har det vært et stort tilbud av opprinnelsesgarantier uten at etterspørselen har vært like stor. Nå er etterspørselen i ferd med å bli like stor eller større enn tilbudet, og da øker prisene.

Kollega Trond Ditlefsen forteller at etterspørselen gjorde et lite ekstra hopp etter Paris-avtalen i 2015. Store multinasjonale selskaper er også med og drar interessen oppover. Per i dag har omtrent 140 selskaper gjennom det som kalles RE100-initiativet forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybart.

– Dette er store selskaper som IKEA, BMW og Google. Mange av disse selskapene setter også krav til underleverandører om at de også skal være fornybare, forteller Ditlefsen.

Her til lands følger Fjordkraft denne internasjonale trenden med det de har kalt «Klimanjaro»-prosjektet. Som prosjekttittelen antyder er målet at alle deres leverandører skal være klimanøytrale fra 1. januar 2019.

Opprinnelsesgarantiene er en frivilling ordning, men kan bli obligatorisk i løpet av få år.

– Det er fremmet et forslag om å gjøre dette til EU-direktiv som skal gjelde fra 2021. Det vil i så fall bety at alle forbrukere må dokumentere elektrisitetsforbruket med opprinnelsesgarantier, sier Kildal.

Det utstedes opprinnelsesgarantier for all kraftproduksjon, også kjernekraft, kullkraft og annen ikke-fornybar kraft. Disse er naturlig nok ikke like populære, og det er hele poenget.

Ordningen skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft til fordel for ikke-fornybar. Ved hjelp av opprinnelsesgarantiene blir den fornybare kraften mer verdt og dermed mer lønnsom å bygge ut.

– Per i dag er mindre enn 20 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar, men målet er å øke denne til 32 prosent innen 2030, sier Ditlefsen.

Kritiske røster har ment den norske vannkraften ikke hører inn under ordningen med sine nedbetalte vannkraftverk som er bygd flere tiår tilbake. Det argumentet kjøper ikke Kildal.

– Hvert år bruker vannkraftprodusentene millionbeløp på reinvesteringer som øker produksjonen. Vi arbeider også hele tiden med å forbedre miljøarbeidet og å gjennomføre miljøtiltak for å redusere de negative virkningene.

Det er likevel slik at opprinnelsesgarantier fra den norske vannkraften ikke blir verdsatt like høyt verdsatt som vann-, sol- og vindkraft på kontinentet.

– Sammenlignet med for eksempel vindkraft i Nederland omsettes opprinnelsesgarantiene for denne for nesten tre ganger så mye som for norsk vannkraft, sier Ditlefsen.