Statnett spiller med åpne kort
Statnett vil invitere kraftbransjen til å delta i arbeidet når konseptvalgutredningen for økt forsyningsevne i nord nå fremskyndes, skriver Anne Sofie Risnes i Statnett.
Av Anne Sofie Risnes, Statnett
Siden Statnett gikk ut med beslutningen om å sette reservasjoner av fremtidig industriforbruk nord for Svartisen på hold, har vi hatt en rekke møter med de som ønsker innsyn i bakgrunnen for beslutningen.
Bakteppet har nettopp vært å sikre åpenhet om grunnlaget for beslutningen, slik Distriktsenergi skriver i et innlegg i Energiteknikk.
Når vi nå fremskynder arbeidet med konsepetvalgutredning “økt forsyningsevne i Nord”, vil vi også invitere kraftbransjen til å delta i dette arbeidet.
Fåtall med kritikk
Vi opplever at selv om de regionale nettselskapene kjenner på at konsekvensene er dramatiske, så har de fleste selskapene forståelse for grunnlaget for beslutningen.Åpenhet knyttet til våre beslutninger og arbeid er viktig. Både for å skape forståelse for situasjonen og for å få verdifull innsikt fra andre rundt oss.
Det er riktig at det nord for Svartisen er lokale variasjoner både når det gjelder nettkapasitet og i kraftproduksjon. Men det som Statnett har erfart, og senere analysert, er at det er en begrensning i strømnettet som skal frakte strøm inn til området.
Distriktsenergi skriver at det er uenighet mellom Statnett og nettselskapene i regionen om kapasiteten i nettet.
Vi opplever at selv om de regionale nettselskapene kjenner på at konsekvensene er dramatiske, så har de fleste selskapene forståelse for grunnlaget for beslutningen.
Det er et fåtall av nettselskap som har kommet med kritikk og disse stiller særlig spørsmål ved den delen av beslutningen som går på at vi ikke umiddelbart vil tilby tilknytning med vilkår.
Må holde på N-1
Nord-Norge er et sårbart område for feil, på grunn av mye vær og vind. Derfor er det særlig viktig at vi drifter hovedtransportårene i transmisjonsnettet, særlig 420 kV linjene, i denne regionen etter det som kalles N-1 prinsippet.
Det betyr at vi skal tåle utfall av en viktig komponent, uten at strømmen går.
Det prinsippet kan vi ikke fravike, både eksisterende og nye kunder i strømnettet i denne regionen er avhengig av en god forsyningssikkerhet.
Vil tilby vilkår
Vi vil fremover snu hver stein for å finne løsninger som på kort sikt kan bidra til å øke kapasiteten nord for Svartisen.I Nord har vi flere kapasitetsutfordringer i nettet. Spesielt i Lofoten, Vesterålen, Harstad-regionen er nettet hardt utnyttet, og vi jobber med løsninger for kunne tilby vilkår i perioden frem til det nye nettet vi planlegger er på plass.
Siden dette dreier seg om kundenære deler av nettet, og er på et lavere spenningsnivå enn 420 kV, så er risiko av å drifte etter N-0 prinsippet enn annen.
I dette området drifter vi allerede i dag tidvis etter N-0. Men dette er altså en annen begrensning enn når vi snakker om å få nok strøm inn til regionen, over det vi kaller Kobbelvsnittet.
Ikke full stopp
Hva som er håndterbar risiko og mulige vilkår avhenger av om det er regionale begrensninger (ref Lofoten) eller store regioner.
Det er heller ikke riktig at det er full stopp for tilknytning i regionen.
Statnett skal sammen med de regionale nettselskapene legge til rette for en forbruksvekst på 60 % de kommende årene.
Dette er en enorm endring i et lite system på kort tid. Særlig siden det ikke har kommet ny produksjon i området på mange år, og at det trolig vil ta tid før det kommer ny produksjon.
Vi vil fremover snu hver stein for å finne løsninger som på kort sikt kan bidra til å øke kapasiteten nord for Svartisen, og vi jobber videre med å finne løsninger som kan gjøre tilknytning med vilkår mulig.
Begge deler vil vi gjøre sammen med aktører i landsdelen.
Anne Sofie Risnes er direktør for regionale planer nord, midt og øst i Statnett
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett sin beslutning om full stopp i nettet i nord for Svartisen bør legges ut for analyse av eksterne eksperter, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
