Enkelt forklart kommer det meste av strømmen her i landet fra himmelen, men mye frustrasjon kan ryddes av veien med dypere og mer forståelig kunnskap.

Fra himmelen, svarte jeg spontant. Tiåringen så ut som et levende spørsmålstegn. Så sprakk ansiktet i et stort smil. Gud kan alt han, sukket barnebarnet mitt imponert.

Så enkelt, men upresist, kan det sies. Den unge mannen slo seg til ro med svaret.  Egentlig er det jo sånn det er. Mesteparten av den strømmen vi produserer her i landet faller ned fra himmelen. Ytterligere forklaring må det spesielt store bokstaver til for å forstå, selv om min tiåring er kvikk i hodet og vel så det.

Ved besøk på et vannkraftverk for noen år siden fikk en gruppe godt voksne mennesker anskueliggjort hvordan strømmen ble til. Under oppsummeringen ved avslutning av omvisningen rakk en av gjestene opp hånden og stilte følgende spørsmål mens han pekte opp i luften: – Det jeg ikke forstår er hvordan dere klarer å få alt vannet gjennom de tynne ledningene.

Om prinsippene ved å produsere strøm fra vann er relativt enkle er det ikke gitt at greit forklart kunnskap trenger igjennom til folk som bare har strømregningen å forholde seg til. Den er i seg selv en nøtt å knekke for mange. Men det er vel verdt å ikke gi seg. I større almen forståelse av hvordan strømmen blir til venter det verdifulle omdømmemessige gevinster for energibransjen.

Mange ukvemsord vil bli borte om bransjen tar denne utfordringen på større alvor, organisert i et samordnet og bredt anlagt krafttak. Da slipper kanskje tiåringer å henvise til Gud og mange av oss andre til forklaringer som knapt er til å forstå.