Hvor godt koordinert er det offentlige virkemiddelapparatet når det gjelder å få mest mulig ut av milliardsatsinger på forskning og utvikling? (Illustrasjonsfoto: Thor Nielsen))

Denne uken har Enova drysset flere hundre millioner kroner i innovasjonsstøtte over et stort antall aktører i energibransjen. Nå er det mange kreative ideer som får ben å gå på. Hva resultatet blir gjenstår å se.

210 millioner kroner i denne omgang er ikke småpenger. De tas blant annet fra en pott innsamlet fra våre strømregninger. Siden 2001 har Enova bidratt til å realisere mer enn 7000 prosjekter med en samlet besparelse på mer enn 22 TWh energi. Dette er uten tvil et viktig bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet.

Spørsmålet er om det ikke går litt over stokk og stein. Vi har til gode å se en samlet oversikt over de resultater som er oppnådd, og hvor mange av støttekronene som renner ut i ingenting. Vi er ikke kvalifiserte til å måle verdien av den hjelpen Enova gir til beste for et grønnere Norge, men får håpe og tro at det ligger grundige kvalitetskriterier til grunn for det rause pengedrysset.

For kreative energiaktører er det mye å hente fra flere kilder. ENERGIX-programmet, som er koblet til Norsk Forskningsråd, er med sine statlige virkemidler innrettet mot mye av det samme som Enova. Det er også klare tangeringspunkter mot det oppdraget Innovasjon Norge, med statlig forankring, har. Dessuten er det gjennom NVE lagt til rette for at prosjektkostnader fra godkjente FoU-prosjekter kan dekkes som et tillegg til inntektsrammen for nettselskapene, begrenset til 0,3 prosent av selskapenes avkastningsgrunnlag.

Spørsmålet er hvor godt koordinert disse støtteordningen er, og om det slik sett vil være mulig å optimalisere resultatene? Dette er en løst fundert betraktning, men likevel verd en refleksjon fra de som fordeler disse midlene på vegne av oss alle.