Av 3547 brannutrykninger til boliger i 2018 skyldes hele 45 prosent komfyren. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Brann- og redningsvesenet hadde 3 547 brannutrykninger til boliger i Norge i 2018. Hele 45 prosent av utrykningene skyldes komfyren.

Kilde: DSB

Komfyren er hjemmets største brannkilde og de fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Med en komfyrvakt installert, kuttes strømmen til komfyren når det er fare for brann. Komfyrvakten kan dermed redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk.

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere er spesielt sårbare ved brann. Eldre som bor alene har ekstra høy risiko.

Slik fungerer komfyrvakten

Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

Det finnes to ulike typer komfyrvakt: de som skal kobles til via ledning i stikkontakt, og de som skal kobles til det faste elektriske anlegget. Disse fungerer likt og har samme kvalitet.

Komfyrvaktkampanjen

Onsdag 13. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. Under kampanjen vil over 200 brannvesen, feiervesen og det lokale eltilsyn ha lokale aktiviteter over hele landet. Som del av kampanjen vil det bli installert nesten 100 komfyrvakter hos noen som trenger det rundt om i landet.

Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing frem til 2020 på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.