Dersom småkraft igjen får grunnrenteskatt blir det kroken på døra, advarer Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. (Foto: Stein Arne Bakken)

Hvis småkraften igjen får grunnrenteskatt, blir det kroken på døra, advarer Småkraftforeninga.

Innslagspunktet for grunnrenteskatt for vannkraften ble i 2015 hevet fra 5,5 til 10 MVA, men Småkraftforeninga tar ikke for gitt at Sanderud-utvalget vil la grensen ligge i fred.

– Vi ser at storkraften nedskalerer prosjekter, halverer installert effekt for å komme under grensen og få økt lønnsomhet. Samfunnsøkonomisk er det ikke lurt. Utvalget skal se spesielt på det. Det er ingen tvil om at i dette og i det i Sanderuds holdning ligger en risiko, sa Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit på Småkraftdagene i Molde tirsdag.

Kroken på døra

Tveit advarte mot at konsekvensene av en fjerning av fritaket for grunnrenteskatt kunne bli alvorlige.

– For småkraften vil en skatteskjerpelse fort føre til full stopp i utbyggingen. Mange utbyggere er relativt marginale, sa Tveit.

Han understreket at hele småkraftbransjen er i samme båt.

– Skulle vi få tilbake grunnrenteskatt, er det kroken på døra kort og godt. Nå tror jeg ikke det skjer, men det er absolutt mulighet for at det blir endringer, sa Tveit.

Han påpekte at selv med elsertifikater har småkraften lav lønnsomhet og ingen grunnrente, altså i betydning ekstra avkasting fordi vi utnytter en naturressurs.

– Da må beskatningen innrettes annerledes enn kraft med grunnrente, sa Tveit.

Skjev beskatning

Han mente at selv uten grunnrenteskatt er beskatningen høy.

– Det skyldes eiendomsskatten. Det finnes en rekke samfunnsøkonomisk gode småkraftprosjekter som ikke realiseres. Dette er noe av kjernen av det utvalget skal jobbe med, å lage en vannkraftbeskatning som sørger for at vi får oppgradering, rehabilitering og nybygg, sa Tveit.

Han viste til at på grunn av eiendomsskatten er ikke skattesystemet investeringsnøytralt og at det straffer marginale prosjekter.

– Jo mer ulønnsomt et småkraftprosjekt er, jo mer skatter det i absolutte tall. Man har altså en degressiv beskatning. Jeg har et håp om at fagfolkene i utvalget vil se dette og gjøre noe med det, sa Tveit.

Tror ikke på skjerpelse

Høyres Liv Kari Eskeland, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, hadde ingen tro på noen skatteskjerpelse for småkraften.

– Det er ikke uten grunn at skatteutvalget ble satt ned. Nettopp fordi som du påpeker er det ikke smart når storkraften skal reinvestere eller fornye og ikke tar ut fullt potensial på grunn av at vi har et skattesystem som ikke legger til rette for det. Av og til må også Finansdepartementet finne seg i at det er utgifter til inntekts ervervelse, eller at det på kort sikt ikke blir så mye inntekt men at det på lang sikt blir det. Og så har vi et ansvar for å få opp fornybarandelen. Så jeg blir veldig forundret hvis det blir en skatteskjerpelse, sa Eskeland.

Enkle byråkrater

Terje Halleland (Frp) var enig med sin komitékollega.

– Finansdepartementet er jo enkle. De kikker på hva vi har av produksjon og hvor mye vi bruker og ser at her produserer vi nok. Hvorfor i himmelens navn skal vi endre på det. Så enkelt er det. Og da må vi bare inn og overstyre de av og til og fortelle at verden ikke er så enkel, sa han.

– Det er jo hele grunnlaget for at vi har satt det ned. Så skatteskjerpelse har jeg ikke tro på i det hele tatt, det er ønsket om økonomisk utbygging og et ønske om å få til et skattesystem som kan være fremtidsrettet og at de av prosjektene som er lønnsomme skal bli lønnsomme også etter skatt, sa Halleland.