– Elfergene er effektverstinger

– Fergene er effektverstinger. NVEs inntektsrammemodell passer ikke for fergelading, sa Erik Espeset på Energi Norges vinterkonferanse i Malmø torsdag. Espeset er styreleder i Mørenett og daglig leder i Tafjord Kraft.

NVEs inntektsrammemodell er ifølge Espeset tilpasset kraftsystemet slik det har vært til nå.

– Det er ikke tilpasset storstilt fergeladning med store punktuttak ute i distribusjonsnettet. Når vi skal bygge et kraftsystem for fergelading, er det som å bygge en kropp på anabole steroider. Vi skal ha voldsomme effektuttak ute i distriktene på fra 3 til 10 MW. Det betyr en voldsom muskelbygging ute i biceps og triceps, Espeset.

Få GWh for penga

Bygging av strømtilførsel til fergene krever svært store investeringer. Mørenett har til sammen investert om lag 1 milliard kroner i distribusjonsnettet (bokført nettkapital) for å levere 1700 GWh per år til alminnelig forsyning.

– Når vi skal bygge for ti strekninger med fergelading, kommer vi til å bruke mellom 200 og 300 millioner kroner for å bygge kun til disse fergene. Disse fergene kommer samlet sett til å bruke ca. 55 GWh per år, altså bare tre prosent av den leverte energien i Mørenett. For dette må vi altså øke investeringene med mer enn 20 prosent.

Dette slår dårlig ut i NVEs inntektsrammemodell. Input i modellen er antall kilometer kabel og linjer, antall kunder og antall nettstasjoner. Dette går inn i telleren.

– Input fra fergelading bidrar kun til marginal vekst i telleren, økningen er knapt målbar. Men vi får en voldsom økning i nevneren (kostnadene red. anm.), sa Espeset.

Voldsomt effektivitetsdropp

Selskapene tar anleggsbidrag, men det hjelper ifølge Espeset ikke på effektiviteten slik den måles, siden anleggsbidrag også går inn i nevneren.

– Resultatet blir et voldsomt dropp i effektivitet, når telleren er konstant og nevneren vokser voldsomt, sier Espeset.

Da Mørenett ble etablert for fem år siden, var ambisjonen å redusere de årlige kostnadene i en femårsperiode med 47 millioner kroner, og gå fra å være 90 prosent effektive til 100 prosent effektive.

– Det har vi klart. Men fergelading kommer til å føre oss nedover på effektivitetsmålinger hvis ikke inntektsrammemodellen endres. Det føles meningsløst for et nettselskap som har jobbet knallhardt for effektivisering, sa Espeset.

Gjøkegg

Han kalte elektrifisering av ferger for «gjøkegg».

– Det å få tilknytningsplikt for et fergesamband er som å få besøk av gjøken. Ett egg skal vi klare, og det hadde vært fint om alle nettselskap i landet kunne fått en ferge hver, altså et gjøkegg hver. Men når gjøken liker best å hekke hos oss, og gir oss ti til tretten egg i reiret, blir det krevende, sa han.

Batterier er ifølge Espeset ikke løsningen, siden de gjerne varer i ti år mens kraftnettet varer i over 50.

– De fleste regnestykker vi har gjort viser at det er samfunnsøkonomisk best å investere i sterkt nett fremfor batteri, sa han.

For å rette opp situasjonen foreslo Espeset å utvide NVEs inntektsrammemodell til å omfatte store punktuttak, som fergelading. Videre foreslo han å utelate annleggsbidrag fra offentlige aktører i effektivitetsberegningen. Til slutt foreslo han at nettselskapene skulle kunne ta seg betalt for installert effekt, for sikringsstørrelsen. Dette er ikke mulig i dag.

Varsler endringer

Direktør i Reguleringsmyndigheten for energi, Ove Flataker, sier NVE er i ferd med å justere inntektsrammereguleringen for å ta høyde for det Espeset beskriver.

– Reguleringen må nærme seg mer den fysiske virkeligheten. Når ting spretter veldig opp og ned på kort tid slik, må håndteringen prøve å håndtere det best mulig. Vi er kjent med problemstillingen, sier Flataker, og viser til at både i år, neste år og kanskje året etter det igjen kan det komme forslag til endringer som kan forbedre situasjonen.

Det innebærer blant annet å måle kraftoverføringen med kortere tidsoppløsning enn i dag. I dag måles effekten i kilowattime per time. Hvis et fergeleie har tre anløp i timen, kan de da for eksempel trekke 10 MW i fem-seks minutter av gangen. Fordelt over timen blir dette imidlertid ikke så mye.

– Vi har satt i gang et prosjekt om effekt- og energidistanse. Istedenfor å måle antall kilometer ledning, kan man klare å måle hva de egentlig flytter. At man skal transportere så og så mye energi og effekt over så og så lange avstander. Det har vi en ambisjon om å få på plass. Det er metodisk krevende og du må ha data, men vi tror det kan være mulig å få til, sier Flataker.

Mange er misfornøyd

Han vil likevel ikke overdramatisere situasjonen.

– Vi er ikke nødvendigvis enig i at Mørenett har det så mye mer dramatisk enn alle andre selskaper. Det er mange selskaper som har ett eller annet å trekke frem som de mener vi ikke tar nok hensyn til, enten det er klimatiske forhold, antall øyer eller mørketid. Men at det er en utfordring og et poeng, er vi enig i, og det jobber vi med å forbedre, sier Flataker.