Fallende kraftpriser i perioden 2012 til 2016 har hatt negativ innvirkning på eiendomsskatten for kraftkommunene. (Illustrasjonsfoto fra Rygene kraftverk: Agder Energi)

Fallende kraftpriser mellom 2012 og 2016 forklarer mye av nedgangen i eiendomsskatten for kraftkommunene de siste årene.

Av: Else Bredeli, SSB 

Disse kommunene har hatt en forholdsvis stabil inntekt fram til 2011, deretter økning i årene 2011–2013 og så en stabil eller noe fallende inntektsutvikling for årene 2013–2016. Spesielt har disse kommunene hatt en markert nedgang i inntekten fra 2016 til 2017, noe som for de fleste fortsetter inn i 2018.

Det er flere faktorer som kan forklare endringer i eiendomsskatteinntekten til kommunene. Endringer i eiendomsskattesatser, området for eiendomsbeskatning og re-taksering av eiendom er faktorer som kommunene selv kan justere innenfor gitte rammer.

Men for kommunene finner vi at eiendomsskatteinntekten fra næringseiendom endres også uten at disse faktorene er endret. Det viser seg at endringen for disse og andre kraftkommuner først og fremst skyldes endringer i kraftpriser og andre faktorer som inngår i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftverk.

Eiendomsskatten i for eksempel 2018 beregnes ut fra formuesverdien for kraftverkene i 2016. I tillegg er en stor del av inntektene og kostnadene som ligger til grunn for denne formuesverdien, basert på gjennomsnittet av de siste fem årene.

Det betyr at utslaget av for eksempel endrede kraftpriser fases gradvis inn i grunnlaget for eiendomsskatten. Det vil derfor være kraftprisene i perioden 2012–­2016 som får betydning for eiendomsskatten i 2018, og tilsvarende bakover i tid.