Frekvenskvaliteten er ikke så god som de nordiske systemoperatørene skulle ønske.

Frekvensen var i fjor utenfor normalfrekvensbåndet i 11500 minutter. Det er 1500 minutter mer enn målet de nordiske systemoperatørene har fastsatt.

Det går fram i en rapport fra Statnett til NVE som Energiteknikk har fått innsyn i.

Normalfrekvensen defineres som mellom 40,90 Hz og 50,10 Hz.

Etter flere år med negativ utvikling, har det ifølge rapporten blitt registrert en utflating de siste årene, noe som antas å ha sammenheng med at tiltakene for å forbedre kvaliteten begynner å gi effekt. Det er imidlertid stor variasjon i verdiene fra år til år.

Se oversikt over utviklingen de siste årene nederst i artikkelen.

Forventer vanskeligheter

Ifølge rapporten forventes det at frekvenskvaliteten vil utfordres ytterligere de kommende årene. Årsaken er endringer i produksjonsmiksen i Norden, økt nettkapasitet spesielt i form av nye kabelforbindelser mellom det nordiske synkronsystemet og andre synkronsystemer, økt integrering av det europeiske balansemarkedet og balansering nærmere realtid.

Det forventes at det vil bli stadig vanskeligere å sikre tilstrekkelig rotasjonsenergi i det nordiske synkronsystemet i lavlastsituasjoner med stor import. Det nordiske synkronområdet omfatter Norge, Sverige, Finland og det østlige Danmark, og hele dette området har samme frekvens.

En av årsakene til svekket frekvenskvalitet er avviklingen av den nasjonale balansereguleringen basert på nasjonal innstillingsfeil rundt år 2000. Dette ble erstattet av et nordisk regulerkraftmarked som innebar at nordiske aktiveringsbud ble samlet i en felles regulerliste. Det ble åpnet opp for økt utveksling av balansekraft mellom områdene.

Nabokrangel

Ordningen førte til at ressursene i det samlede nordiske kraftsystemet ble vesentlig bedre utnyttet. Men over tid svekket ordningen det nasjonale fokuset på evnen til å balansere sitt eget system, noe som har gitt en negativ påvirkning på frekvenskvaliteten.

Dette førte til at det oppsto uenighet mellom de nordiske systemoperatørene. Statnett mente at de dro en for stor del av lasset, og ville bestemme mer om hvordan det nordiske synkronsystemet skulle balanseres. Det likte finske Fingrid dårlig, og mente Statnetts forslag truet landets selvråderett. Det hele endte imidlertid med enighet.

De nordiske TSO-ene er nå i ferd med å gå over til en modernisert versjon av å regulere systemet etter innstillingsfeil, såkalt modernisert ACE.

Det er oppnådd enighet om en tidsplan for implementering av felles nordiske markedsløsninger hvor det siktes mot et nordisk kapasitetsmarked fra 2019 og et aktiveringsmarked fra 2020.

«Rampete» kabler

En annen årsak til frekvensproblemene er økt kabelkapasitet mellom det nordiske synkronsystemet og omkringliggende systemer. Flyten endres i løpet av 10 til 20 minutter.

«Det er da krevende å sørge for at produksjonsendringene skjer helt i takt med endringene i kabelflyt. Dagens regelverk for ramping er utformet slik at hver ny kabelforbindelse øker utfordringen for det nordiske synkrone systemet. […] Omkring år 2020 vil flere nye store kabelforbindelser idriftsettes og TSO-ene jobber med å iverksette nye tiltak for å forbedre frekvenskvaliteten før kablene kommer på luften», heter det i rapporten.

«Ramping» betyr å øke eller begrense overføringen.

I tillegg er det ifølge rapporten generelt for liten korrelasjon mellom endringstakten på produksjon, forbruk og utveksling. Det planlegges derfor en overgang til 15 minutters tidsoppløsning i balansemarkedet, noe som forventes å forbedre balansen, ifølge Statnett.

En ytterligere årsak er at det nordiske kraftnettet ikke har blitt forsterket i takt med økningen i ekstern kapasitet mot omverdenen, noe som har ført til et økende antall flaskehalser i nettet. Disse er krevende å håndtere.

Mye uregulerbar kraft

I tillegg har en økt andel av produksjonen sterkt begrenset reguleringsevne i det nordiske synkronsystemet og omkringliggende systemer.

«Produksjonen er vanskelig å prognosere eksakt. Eksempelvis kan vindkraft få store endringer i produksjonsnivå i løpet av kort tid (15-30 min) uten at dette er forutsett eller at endringen kommer forskjøvet i tid i forhold til prognoser. Dette forstyrrer planleggingen av balanseringen i driftstimen og i den siste timen før driftstimen», skriver Statnett.

De nordiske systemoperatørene har på bakgrunn av disse utfordringene fastsatt en strategi for balanseringen av systemet hvor det søkes å gjøre tilpasninger før driftstimen for å redusere behovet for løpende reguleringer. «Basisfrekvensen» blir da forbedret og volumene av kostbare, automatiske (hurtige) reserver kan reduseres.

«Dette forventes å forbedre frekvenskvaliteten og redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene for å balansere systemet», ifølge  rapporten.

For å bedre situasjonen er det også gjennomført en prøveordning der aktører har bidratt med industrikjeler i sitt fjernvarmesystem mens en aktør har aggregert mindre industrilaster. Prøveordningen skal ha gitt positive erfaringer.