Advarte mot at havvind kan øke strømprisene

Energiminister Kjell-Børge Freiberg fikk kjørt seg i Stortingets spørretime onsdag. Espen Barth Eide startet med å vise til at Freiberg under sitt besøk i Tysklandnylig hadde sagt at det ikke vil være lønnsomt med havvind i Norge.

– Jeg vil derfor spørre statsråden om ikke statsråden ser det store potensialet som ligger i at man nå satser på en utbygging av flytende havvind? Har han og regjeringen tenkt å ta noen grep for å få til dette? Og er det ikke slik at dette nettopp kan være noe av svaret på hva Norge skal leve av i det lange løp, spurte Eide.

Freiberg svarte med å understreke at regjeringen er for utbygging av lønnsom fornybar energi både til lands og til havs.  Han viste til at Olje- og energidepartementet nå forbereder en åpning av et eller to havområder for vind.

– I første omgang handler dette mest om industriutvikling. Havvind byr på spennende muligheter, hvor vi kan bruke kompetansen den norske leverandørindustrien har. Men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene, sa Freiberg.

Mer aktiv industripolitikk

Han mente imidlertid at vindkraft til havs byr også på store muligheter for norske bedrifter.

– Norge kan bygge en unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfarten, verftsindustrien og fornybar energi. Og her er det det jeg har uttalt: Her er ikke markedet Norge, men markedet er verden, sa Freiberg.

Eide mente imidlertid at potensialet er betydelig større enn det Freiberg ga uttrykk for, for bruk både i Norge og internasjonalt.

– Det er viktig å bygge et hjemmemarked når man skal posisjonere seg også internasjonalt. Derfor mener jeg at det er rom for en betydelig mer aktiv industripolitikk, sa han.

Eide ga uttrykk for at det vil være færre konflikter ved bygging av vindkraft til havs enn på land. Det var ikke Freiberg overbevist om.

– Havet har også sine brukere. Jeg vil anbefale representanten til å ta en reise langs kysten. Snakker man med dem som bruker havet hver dag for å brødfø sine og sitt lokalsamfunn, vil man oppdage at det er ikke konfliktfritt å ha dette til havs heller, sa statsråden.

Spark til Equinor

Senterpartiets Sandra Borch fulgte opp og sa hun hadde blit veldig overrasket da Freiberg under sin Tysklandstur sa at det ikke er et marked for havvind i Norge.

– Jeg har merket meg statsrådens svar om at det er for dyrt, og at teknologien er for umoden, men statens oppgave er jo nettopp å legge til rette for framtidens energi- og klimateknologi, og at man skal bære risikoen for slike prosjekter. Jeg trodde regjeringen var mer offensiv i satsingen på havvind. Både i energimeldingen og i et representantforslag fra Fremskrittspartiet og Høyre tar man nettopp til orde for en mer offensiv satsing på havvind. Det ser det ikke ut som om regjeringen følger opp, sa Borch.

Energiministeren spilte imidlertid strømpriskortet mot Senterpartiet.

– Hvis det er sånn at Senterpartiet er opptatt av strømprisen, noe jeg har oppfattet at de er, viser jeg bare til det prosjektet som Equinor har omsøkt som sitt demonstrasjonsprosjekt, der man trenger 2,5 milliarder til 3 milliarder kroner i subsidier for å realisere det. Det forteller noe om lønnsomheten i denne typen prosjekter i dag, og en kilowattpris, hvis man skulle tatt det inn i det norske kraftsystemet, som kommer til å gi helt andre strømpriser enn det vi ser i dag, advarte Freiberg, og viste til Equinors Tampen-prosjekt for flytende havvind som skal gi strøm til oljeinstallasjoner.

Uten subsidier

– Hvilke økonomiske incentiver vil regjeringen ta i bruk for å få til en kraftfull satsing på offshore vindkraft i Norge, spurte SVs Lars Haltbrekken.

– Regjeringen er for utbygging av lønnsom fornybar energi til lands og til havs. Det betyr at det skal gjøres uten subsidier, men vi har et virkemiddelapparat for utviklingen av industri, som dette er, som fungerer veldig bra, som heter Enova, svarte Freiberg.

– Er statsråden enig i at Norge har et ansvar for å bidra til at havvind – både landfast, bunnfast og flytende – kan bli konkurransedyktig og slik bidra til et grønt skifte i verden, spurte MDGs Une Bastholm.

– Derfor er det også sånn at vi har et virkemiddelapparat for å bidra til dem som ønsker å være med på å utvikle denne industrien. Det foreligger en søknad fra Enova nå, og Enova har bidratt på andre områder når det gjelder vind. Jeg er helt enig med representanten i at det er muligheter for havvind, men de virkelig store mulighetene er globalt, i den store verden, når det gjelder teknologileverandørindustri, sa Freiberg.