Bresmelting endret elveleiet, Statkraft mister 17 GWh

Til nå har vannet fra bretungen på Vestisen, som er en del av Okstindbreen i Hemnes kommune i Nordland, gått mot Mørkbekken og via tunnel endt opp i Rana kraftverk.

Breens overflate har avgjort retningen for avrenningen. Men fordi breen har trukket seg tilbake, er det fra i fjor sommer terrengformasjonene i fjellet som bestemmer hvilken retning avrenningen går.

Vannet havner nå i et annet vannskille, noe Statkraft taper over 17 GWh på i Rana kraftverk, opplyser selskapet til Norges vassdrags- og energidirektorat.

Tar man utgangspunkt i en strømpris på 40 øre/KWh tilsvarer det et tap på 6,8 millioner kroner/år.

Vil sprenge

Statkraft ønsker derfor å tilbakeføre avløpet til der det gikk før.

Det vil innebære graving og sprenging av is og fjell for å senke det tidligere utløpet med ca. 6 meter. Grøften vil bli ca. 60 meter lang, og tiltaksområdet vil ligge under bretungen på Vestisen.

Området ligger langt fra eksisterende infrastruktur og transport av lettere utstyr og mannskap skal foretas med helikopter, går det fram av et brev til NVE som Energiteknikk har sett.

Maskiner og tyngre utstyr skal beltes til og fra Vestisen på snødekt mark. Utsprengt fjell, morenemasser og is skal deponeres i nærheten.

Møter motstand

En høring om planene i regi av NVE har avdekket omfattende motstand mot prosjektet.

Hemnes kommune mener det er så sterke allmenne interesser i området at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven. De skriver i sitt innspill at planlagte tiltak ligger innenfor utfartsområdet Okstindmassivet som er kartlagt som et viktig friluftsområde.

Kommunen påpeker at det ligger to DNT-hytter og flere turstier i nærheten av tiltaksområdet, og at tiltaket ligger innenfor et område med sommerbeite for rein.

Fylkesmannen i Nordland skriver at det er knyttet svært viktige friluftslivsinteresser til Okstindanområdet. De mener inngrepet er såpass omfattende at det åpenbart vil kunne påvirke landskapet og opplevelsen av området i vesentlig grad.

Videre mener Fylkesmannen at man bør se på virkningen for naturtypen «stor elveør» som følge av endret avløp.

Nordland fylkeskommune skriver at tiltaket innebærer et betydelig terrenginngrep i et brelandskap hvor det er sterke friluftsinteresser og reindriftsinteresser. Fylkeskommunen er blant annet opptatt av hvordan støy fra anleggsarbeidet og inn- og uttransport påvirker arealbruksinteressene i området, og ber om at tiltaket konsesjonsbehandles.

4000 besøkende

Statskog påpeker at Okstindmassivet er et høyfjellsområde som framstår som vilt og fritt for menneskelige inngrep i et område av svært høy friluftslivverdi.

Statskog antar dessuten at denne type saker vil bli mer aktuell i fremtiden, og mener derfor at utfallet av denne saken burde vurderes grundig og utløse krav om konsesjon siden den vil kunne skape presedens for lignende saker i fremtiden.

Hemnes Turistforening mener området, sett fra et friluftslivsperspektiv, har svært stor verdi, og påpeker at en av hyttene i området, Rabothytta, hadde 4000 besøkende i juli 2018.

Naturvernforbundet i Rana og omegn sier seg enig med Turistforeningen, og legger til at inngrepet i sårbart høyfjell vil gi uopprettelige skader.

«Mangelfull innsikt»

I en kommentar til høringsinnspillene til NVE skriver Statkraft at høringssvarene generelt «preges av mangelfull informasjon og innsikt i flere forhold knyttet til tiltakets virkelige gjennomføringsplan og omfang».

Selskapet understreker at kanalen vil bli bygget på et sted som er sterkt preget av «økologisk suksesjon» etter bretungens avsmeltning.

«Statkraft mener ut fra inngrepets begrensede omfang, områdets karakter og beliggenhet at inngrepet anses som lite og uten betydning for andre allmenne hensyn», skriver selskapet.

Tiltaket vil ifølge Statkraft heller ikke bli spesielt synlig eller avvikende fra områdes karakter ellers. Området ligger i en forsenkning under bretungen, og har lite innsyn fra fjernere omgivelser, ifølge selskapet.

Rabothytta ligger ca. 3000 meter fra stedet og har «fjernt og begrenset innsyn til selve tiltaksområdet». Landskapet og breen i umiddelbar nærhet til tiltaket er slik Statkraft ser det «uveisomt og til dels farlig for alminnelig ferdsel».

Mye slam

Det er mye slam i avrenningsvannet, og dette ble i smeltesesongene lagret i Gresvatn for avfelling av slam fordi det skapte negative økologiske konsekvenser for innsjøene. Denne løsningen ble ifølge Statkraft innført etter ønsket fra Hemnes kommune og andre brukere i 2007.

Avrenning av kraftig brepåvirket vann mot Bleikvatnet, dit vannet nå har begynt å renne, er imidlertid ikke kjent, understreker Statkraft.

«Ettersom dette utelukkende er kaldt og slampåvirket vann, antar vi at dette på sikt vil føre til en permanent negativ utvikling sammenlignet med førsituasjonen for allmennhetens bruk og interesser», skriver selskapet.

Når det gjelder reindriften, kan ikke Statkraft se at det er registrert verken flyttelei eller kalvingsland i området som vil bli berørt av tiltaket.

«Statkraft er av den oppfatning at vårt tiltak ikke har vesentlig konsekvens for allmennhetens interesser. Tiltaket vil etter vårt syn heller ikke påvirke natur og miljø negativt, heller tvert imot», konkluderer Statkraft, som mener tiltaket ikke bør ha konsesjonsplikt.

NVE krever planendring

NVE legger imidlertid vekt på at inngrepet vil synes.

«Slik tiltaket er beskrevet vil en tilbakeføring av avrenningen fra Vestisen til Mørkbekken føre til utsprenging av en 60 meter lang og 6 meter dyp grøft i et alpint landskap. Inngrep i høyfjellet fører ofte til irreversible sår i terrenget. Slik NVE vurderer saken vil en tilbakeføring av avrenningen fra Vestisen føre til synlige inngrep i nærheten av et viktig friluftslivsområde, noe som kan berøre de interessene som er knyttet til området», skriver direktoratet.

Det er flere forhold som NVE understreker at ikke er tilstrekkelig belyst.

«Gjennom en vurdering av tiltaket etter reguleringsloven vil man i større grad kunne kartlegge interessene knyttet til området og vurdere eventuelle avbøtende tiltak og sette vilkår til tillatelsen. NVE mener derfor at tiltaket må omsøkes etter reguleringsloven», konkluderer direktoratet.

NVE skriver at de vil anbefale at en søknad behandles som en planendring, som behandles etter reguleringsloven. Slike saker behandles av NVE og sendes videre som innstilling til Olje- og energidepartementet.