Dyrere å drifte nettet
Statnetts kostnader ved å drifte kraftnettet økte i fjor til 441 millioner kroner, det høyeste nivået siden 2014.
Det går fram av Statnetts rapport til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om kraftsystemet i Norge i 2018, som Energiteknikk har fått innsyn i.
Totalt 441 millioner kroner måtte Statnett ut med i systemdriftskostnader i 2018, en økning fra 325 millioner kroner i 2017. Det er også høyere enn gjennomsnittet for de siste 9 årene, som var 420 millioner kroner.
Men i 2014 var kostnaden oppe i 514 millioner kroner, og i både 2010 og 2011 lå kostnaden tett oppunder 500 millioner kroner.
Dyrere tertiærreserver
Den største økningen fra 2017 var kostnader til tertiærreserver, oftes omtalt som regulerkraft, som har en aktiveringstid på opp mot 15 minutter. 106 millioner kroner måtte Statnett ut med til tertiærreserver i 2018, mot 66 millioner kroner året før.
«Høyt forbruk, høye elspotpriser og høy eksport i vinterperioden gir økte kostnader til tertiærreserver. Kostnadene påløper hovedsakelig i perioden november-mars, men sesongen har blitt lenger de seneste årene fordi eksportkapasiteten har økt. Vinteren 2017/2018 var forholdsvis lang og kald, og kostnadene til tertiærreserver ble høyere enn budsjettert. Det er forventet at kostnaden til sikring av tertiærreserver vil bli høyere de kommende årene med økt eksportkapasitet», skriver Statnett.
Men kostnadene til både prmærreserver, seknundærreserver og spesialregulering økte også.
Primærreserver er automatiske effektreserver som aktiveres i begge retninger for å håndtere den momentane ubalansen mellom produksjon og forbruk. Denne aktiveres innenfor frekvensområdet 49,90 – 50,10 Hz. Sekundærreserver er automatiske effektreserver som aktiveres for å bringe frekvensen tilbake til 50,00Hz og frigjøre de aktiverte primærreservene.
Tilfeldigheter
Statnett understreker i sin rapport at alle systemdriftskostnader i større eller mindre grad er avhengig av tilfeldigheter eller forhold Statnett som systemansvarlig ikke har kontroll på.
«Dette kan være hydrologiske forhold som påvirker utvekslingen av energi med utlandet, vintertemperaturen som avgjør forbruksnivået, prisnivået i markedet, planlagte utkoblinger eller store/langvarige feil i nettet som kan medføre høye spesialreguleringskostnader», skriver Statnett.
I motsetning til tertiærreserve påløper kostnadene for primærreserve hovedsakelig i sommerhalvåret og er nært knyttet til den hydrologiske situasjonen. Det er i hovedsak magasinverk som leverer primærreserver. Tørrår med mye import og lav produksjon i magasinverk gir høye kostnader ved at aggregat må holdes roterende i perioder hvor prisbildet i energimarkedet tilsier at de burde stått.
