Hålogaland Kraft Nett mener reguleringsmodellen ikke tar tilstrekkelig høyde for spesielle prosjektinvesteringer og de geografiske og klimamessige forholdene kystnære nettselskaper opererer i. Foto: Hålogaland Kraft Nett

Nær en halv milliard kroner skal Hålogaland Kraft Nett investere i forbindelse med kampflybasen på Evenes og Hålogalandsveien i Nord-Norge. Det medfører et betydelig effektivitetstap for selskapet.

– Jeg vil anslå effektivitetstapet på disse to prosjektene til 8-10 prosent per prosjekt, sier daglig leder Sture Hellesvik i Hålogaland Kraft Nett til Energiteknikk.

Prosjektene gir ifølge Hellesvik marginal tilgang på nye oppgaver og slår dermed negativt ut på effektiviteten for selskapet.

– Både kampflybasen og Hålogalandsveien er viktige i offentlig sammenheng, men for oss slår det motsatt vei, sier han.

Han mener reguleringsmodellen slik den er utformet i dag ikke gir tilstrekkelige insentiver for denne type investeringer.

– I stor grad er det bare trafostasjonene som planlegges i disse prosjektene som gir noe drahjelp i forhold til effektiviteten. Ellers er det utfordrende både økonomisk og effektivitetsmessig for oss, sier Hellesvik.

Økonomisk belastning

At investeringene ikke gir positivt utslag på effektiviteten og videre på inntektsrammen, påfører ifølge Hellesvik selskapet en økonomisk belastning som er krevende å dekke inn.

– Dette kan på sikt medføre risiko for økt nettleie for våre kunder, sier Hellesvik.

Ved kampflybasen dreier det seg om en effektøkning på 10 MW mens det for Hålogalandsveien dreier seg om 13 MW. Med utgangspunkt i den totale investeringsporteføljen i perioden 2019 – 2025 på ca. 650 millioner kroner stipulerer Hålogaland Kraft Nett en økning i inntektsrammen i størrelsesorden 13 millioner kroner.

– Det er et tankekors at jo mer vi investerer, desto mindre effektive blir vi ifølge gjeldende kriterier i inntektsrammereguleringen. Etter vår oppfatning tar ikke kriteriene i dagens inntektsramme tilstrekkelig høyde for de spesielle geografiske og klimamessige forholdene som kystnære nettselskap må forholde seg til, samt prosjekter som kampflybasen på Evenes og Hålogalandsveien, sier Hellesvik.

Gjør vurderinger

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som utformer inntektsrammemodellen, har et annet syn på saken.

– Vi er ikke enig med Hålogaland Kraft i at reguleringsmodellen ikke tar tilstrekkelig høyde for de geografiske og klimamessige forholdene kystnære nettselskaper opererer i, sier seksjonssjef Tore Langset i NVE til Energiteknikk.

Når inntektsrammene fastsettes, tar direktoratet blant annet hensyn til nettanleggenes avstand til kystlinjen, vindstyrke, forsyning av øyer og sjøkabler.

– Det er en stund siden sist vi vurderte hvilke geografiske og klimatiske rammevilkår som skal inngå i reguleringsmodellen og vi har derfor startet opp et arbeid med å vurdere om det fortsatt er de samme rammevilkårene som det bør tas hensyn til i fremtiden, sier han.

Vil fjerne skjevheter

Han kan imidlertid ikke fullstendig avvise Hålogaland Kraft Netts kritikk.

– Når det gjelder sammenhengen mellom de spesifikke prosjektinvesteringene og utviklingen i inntektsrammen som Hålogaland Kraft peker på, er det mer utfordrende å vurdere om reguleringsmodellen fungerer hensiktsmessig eller ikke. Til det er opplysningene for sparsomme. Hålogaland Kraft er imidlertid ikke alene om å ha slike prosjekter. Det er det mange som har, sier Langset.

Han utelukker ikke endringer.

– Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle reguleringsmodellen slik at den også skal fungere hensiktsmessig i tiden fremover. På kort sikt ser vi blant annet på å fjerne skjevheter knyttet til investeringer som er finansiert med anleggsbidrag. På lengre sikt ser vi på mulighetene for å erstatte oppgaveparameterne i effektivitetsmodellene våre med parametere som bedre fanger opp mengden energi og effekt som skal transporteres gjennom nettet og hvor langt det skal transporteres. Dette arbeidet startet opp i fjor og vil pågå i minst et par år til, sier Langset.