Blåsjø
Bildet arkivbildet viser Blåsjø-magasinet.

Eftas overvåkingsorgan Esa har stilt spørsmål til Norge for å sikre at konsesjonssystemet for vannkraft ikke diskriminerer utlendinger.

ESA undersøker nå både konsesjonsprosessen for bygging og drift av nye vannkraftverk, og for fornyelse av gamle konsesjoner, går det fram i et brev fra Esa til Olje- og energidepartementet (OED) som Energiteknikk har sett,

Efta-vaktbikkja skal blant annet se på konsesjonenes varighet.

Esa slår i brevet fast at norske konsesjoner i henhold til vassdragsreguleringsloven kan gis både på ubestemt tid og for en begrenset tidsperiode, og når tiden utgår, kan staten ta over vannkraftverket uten kompensasjon. Disse tillatelsene gis for 30-50 år eller mindre.

Tillatelser etter vannressursloven kan ifølge det norske regelverket gis uten tidsbegrensning.

Store vannkraftverk kan etter vannfallrettighetsloven kun eies av offentlige aktører.

Krav om transparens

Esa påpeker i brevet at EUS tjenestedirektivs artikkel 12 setter opp spesifikke krav for situasjoner hvor antall konsesjoner er begrenset på grunn av begrensede naturressurser eller teknisk kapasitet. Ved disse tilfellene kreves det ifølge Esa ytterligere mekanismer som sikrer åpen konkurranse og transparens.

I tillegg krever artikkel 31 i EØS-avtalen at det ikke skal være noen begrensninger i etableringsfriheten til statsborgere fra ett EØS-land på territoriet til et annet EØS-land.

Regelverket «forbyr både åpen og skjult diskriminering basert på nasjonalitet», påpeker Esa.

«For å gjøre det mulig for organet å slå fast hvorvidt den relevante norske lovgivningen er i tråd med EØS-lov, spesielt artikkel 12 i tjenestedirektivet og artikkel 31 i EØS-avtalen, bes norske myndigheter om å stille følgende informasjon til rådighet», skriver Esa, og lister opp hva de trenger svar på.

Mange spørsmål

Blant dette vil Esa ha en beskrivelse av prosedyrene brukt for å gi vannkraftkonsesjoner i henhold til vannressursloven og vassdragsreguleringsloven.

OED blir også bedt om å beskrive prosedyrene for fastsettelse av konsesjonenes varighet, med spesiell vekt på å beskrive prinsippet om proporsjonalitet og hvordan muligheten for å gi evigvarende konsesjon er i tråd med artikkel 12(2) i tjenestedirektivet.

OED blir også bedt om å beskrive prosedyrene for fornyelse av konsesjon og hvordan disse er i tråd med artikkel 12 i tjenestedirektivet og artikkel 31 i EØS-avtalen.

Videre må Norge forklare om det er mulig å overføre tildelte konsesjonsrettigheter, hvordan prosedyrene er for å tillate dette, og hvordan dette er i tråd med tjenestedirektivets artikkel 12 og EØS-avtalens artikkel 31.

Det siste spørsmålet fra Esa er om det er mulig for private aktører å tilegne seg rettigheter til å produsere vannkraft på offentlig eid grunn, og hvordan regelverket for dette eventuelt er.  

Norge bes om å svare på spørsmålene innen 3. juni.

Flere blir spurt

Esa har hatt gående en sak med tilsvarende problemstilling på Island i flere år.  Også EU-kommisjonen har åpnet saker mot åtte land samme tematikk.  

Da har målet blant annet vært å forsikre seg om at reglene er objektive, så ikke statene etter eget forgodtbefinnende kan velge seg ut hvem som skal få konsesjoner.

EU-regelverket inneholder ikke noe generelt forbud mot tidsbegrensede konsesjoner, men tidsbegrensningene må stå i forhold til hva som er nødvendig med tanke på for eksempel at investeringen i kraftverket skal være mulig å tjene inn igjen for utbyggeren.

Overfor Energiteknikk ønsker ikke Esa å si om de mener Norge bryter regelverket.

«Vi avventer svar innen 3. juni og vil på bakgrunn av det vurdere hva vi skal gjøre videre med saken», skriver kommunikasjonssjef Øystein Solvang i Esa i en epost til Energiteknikk.

Heller ikke Olje- og energidepartementet vil gi noen vurdering av hvordan det norske regelverket står i forhold til EØS-retten.

«Det er for tidlig å svare på dette nå. OED har nylig fått brevet nylig og er i gang med å behandle spørsmålene», skriver kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i en epost til Energiteknikk.