Lite kraft fra opprusting
Potensialet for utvidelse og opprusting av vannkraft er 6 TWh, men kun en tidel av dette kommer fra opprusting.
I en brevutveksling rydder SVs Lars Haltbrekken og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) opp i et tema som har skapt uklarhet, nemlig potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraft.
«Hvor stort er potensialet for produksjon av ny kraft ved oppgradering av de eksisterende vannkraftverkene, hvor stort er potensialet når vi også tar med utvidelser og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at vi gjennomfører de rene oppgraderingsprosjektene?», spurte Haltbrekken.
Bakgrunnen for spørsmålet er at han mener at det i kraftdebatten ofte hevdes at det er et stort potensial for å hente ut mer fornybar kraft ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
«I debatten blandes ofte potensialet for oppgradering sammen potensialet for utvidelser. Utvidelser av eksisterende vannkraftverk kan ha store negative konsekvenser og det er derfor viktig å skille mellom oppgradering og utvidelse», skiver Haltbrekken.
Begrepsforvirring
Energiministeren svarer at han er enig i at begrepene «opprusting» og «utvidelse» ofte blandes sammen i det offentlige ordskiftet.
Han minner om at det med «opprusting» menes tiltak i eksisterende vannkraftverk som øker kraftproduksjonen uten at kraftverket bruker mer vann. Den økte kraftproduksjonen fra opprustingsprosjekter skriver seg fra økt virkningsgrad i elektromekanisk utstyr og reduserte tap i vannveiene. Opprusting krever normalt ikke tillatelse fra energimyndighetene.
«Utvidelser» innebærer derimot økt bruk av vann, enten fra nye overføringer eller fra økt utnyttelsesgrad i vassdraget, og kan dermed ha virkninger som berører allmenne eller private interesser i en slik grad at det kreves konsesjonsbehandling.
«Miljøvirkningene fra utvidelser kan være sammenlignbare med miljøvirkningene fra nye vannkraftverk», skriver Freiberg.
10 prosent
Han påpeker at det ofte gjøres en opprusting i forbindelse med en utvidelse, for eksempel ved at det etableres ny kraftstasjon. Blant annet på grunn av slike sammenhenger er det ikke enkelt å fastslå nøyaktig potensialet for ren opprusting.
«Det er likevel ikke tvil om at det vesentligste av potensialet for opprusting og utvidelse skriver seg fra utvidelsene», skriver Freiberg.
I energimeldingen er det teknisk-økonomiske potensialet for ny kraft gjennom opprustning og utvidelser anslått til en årsproduksjon på 6 TWh. I meldingen er det lagt til grunn at mindre enn 10 prosent kan tilskrives opprustning, påpeker energiministeren i sitt svar.
Til sammenlikning er det anslått et teknisk-økonomisk potensial på 50 TWh i vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, påpeker energiministeren.
Energiministeren understreker at han vurderer det osm ikke aktuelt å innføre nye støtteordninger for opprustingsprosjekter eller andre former for produksjon av fornybar energi til norsk kraftforsyning.
