Torjus Bolkesjø (NMBU) (f.v.) Christian Skar (NTNU, Brian Vad Mathiesen (Universitetet i Aalborg) og Kristin Halvorsen (Cicero) i paneldebatt på Energiforskningskonferansen. Foto: Øyvind Lie

Lokale smarte energisystemer er en bedre klimaløsning enn storstilt norsk krafteksport, mener professor Brian Vad Mathiesen ved universitetet i Aalborg.

– Å forestille seg at man skal bygge 30 GW oppe i Norge for å dekke en brøkdel av forbruket i Tyskland eller Nederland eller Storbritannia har jeg veldig, veldig vanskelig for å se at er realistisk, sa Mathiesen på Energiforskningskonferansen i Oslo tirsdag.

Han trodde dessuten ikke at britene ville gjøre seg avhengig av norsk strøm i sin energiforsyning.

Dansken mener det er langt mer fornuftig å satse på smarte energisystemer som integrerer ulike sektorer ved å bruke el, fjernvarme og gassstemet. Han viste også til at det er svært mye overskuddsvarme tilgjengelig mange steder.

Feiloppfatning

Mathiesen understreket i sitt innlegg at det ikke er noen sammenheng mellom når vinden blåser og når forbruket skjer.

– Å forestille seg at man skal bygge en kjempestor kobberplate i Europa for å løse dette problemet, er en feiloppfatning, sa han.

Professoren understreket at norske kabler vil møte svært lave marginalkostnader etter hvert som prisbildet i Europa blir enda mer dominert av uregulerbar fornybar kraft. 

– Den utviklingen akselererer. Ambisjonene når det gjelder å utvikle fornybar er eklatant stor, man snakker 100 til 200 GW installert effekt i Storbritannia og flere hundre GW i Tyskland. Prisdannelsen vil ha en effekt på lønnsomheten. Dessverre er debatten slik at stort sett alle europeiske systemoperatører regner med å løse integrasjonsutfordringen ved å bygge ledninger til hverandre, sa Mathiesen.

Han syntes heller ikke lagring av strøm var noen god idé.

– Ellagring er hundre ganger dyrere enn termisk lagring, og termisk lagring er hundre ganger dyrere enn gass. Hvis du lager et system der 200.000 norske elbiler tar strøm fra nettet og lagrer det og leverer det tilbake igjen, sløser man i hvert fall bort 30 prosent. Er det smart, spurte han retorisk.

Mange løsninger

I debatten etterpå sa professor Torjus Bolkesjø ved NMBU seg enig i at mange av de teknoøkonomiske studiene av nettutbygging i Europa er veldig ekspansive.

– Mange av studiene kommer med nettutbygging med åtte til ti ganger så mye nett som vi har i dag. Det er neppe realistisk på noe som helst vis, sa Bolkesjø.

Han la også til at det finnes lokale løsninger man ikke må glemme.

– Når det er sagt, må man erkjenne at overgangen fra et fossilt basert energisystem til et fornybart system krever mer nett. Våre resultater anslår en dobling av dagens nivå, og det er også en storskala utbygging av nett, sa Bolkesjø.

Han understreket at vi har dårlig tid hvis vi skal unngå klimakrise. Da holder ikke kun å satse på fleksible energisystemer.

– Nå har vi endelig utviklet noen fornybarløsninger som er billigere enn de fossile, og det er vindkraft på land og solkraft sør i Europa. Vi må ikke legge det i skuffen og bare forske videre på å utvikle lokale systemer som ikke er helt ferdige og CCS som også er høyrisikoprosjekter. Vi må ha to tanker i hodet samtidig, vi må klare å utvikle et fornybart energisystem med samspill på tvers av sektorer, men også med samspill mellom land. Vi må ikke bare se 20 år fram i tid, vi må handle nå, det er viktig for klimakampen, sa Bolkejsø.

Gass-hat

Det var ikke bare Norges kabelplaner som fikk gjennomgå. Mot slutten av debatten kom Mathisen også med en advarsel til Norge om at gassen kan lide samme skjebne som kullet.

– Det kan godt oppstå en situasjon med disrupsjon. Vi har sett at kull er lagt for hat i Europa. Det neste steget tror jeg blir naturgassen, kanskje på fire-fem år eller enda raskere, hvor det ikke lar seg gjøre å bruke mer naturgass i oppvarmingssektoren i Europa, sa han.