Kristin Halvorsen i Cicero snakket på Energiforskningskonferansen i Oslo tirsdag. Foto: Øyvind Lie

Argumenter for kraftutveksling når ikke gjennom når folk ser på strøm som et fellesgode og ikke som en vare på et marked, ifølge Cicero-direktør Kristin Halvorsen.

– Mye tyder på at norske folk ser på strøm som et fellesgode, som allemannsretten, som elver og vind som vi alle eier og ikke som en vare på et marked. Og det betyr at veldig mye av diskusjonen som dreier seg om energimarkedet krasjer med en grunnleggende verdioppfatning i det norske folk, nemlig at vi bor i et kaldt land og at det er rettferdig at vi har et visst minimum av strøm når vi bor her oppe, sa Halvorsen på Energiforskningskonferansen i Oslo tirsdag.

Det skaper utfordringer for den norske kraftbransjen og de som argumenterer for kraftutveksling.

– Argumenter om overskuddskraft og utveksling hører til en annen verden, så det er ikke sikkert at det har så stor effekt når man skal overbevise folk om at det er utrolig lurt å bygge masse vindkraft og vannkraft i Norge for å overføre den til Europa. Det er i hvert fall en viktig verdidimensjon å ta med seg i den videre debatten om dette, sa Halvorsen.

At kraftkablene som så langt er bygget faktisk har redusert nettleia, er av samme årsak vanskelig å hamre inn hos befolkningen. Energiministeren svarte i vinter på et spørsmål fra Stortinget om at nettleia var redusert med 2,8 milliarder kroner på grunn av kablene.

– Tallet er kvalitetssikret av alle, og det viser seg at han har et godt argument. Det burde være overbevisende for de som er skeptiske til utenlandskablene. Men hvis det er en annen logikk, er det ikke sikkert at det gjør så stort inntrykk likevel, sa Halvorsen.