Ønsker samlet plan for vindkraft

– Er du glad for at dere besluttet å droppe utvikling av nye vindkraftprosjekter i Norge, sett i lys av det som skjer på Frøya?

– Jeg vil ikke bruke det ordet, men jeg kan si at vi fortsatt tror det er en riktig beslutning. Grunnen til at vi gjorde det, var at vi antok at her vil det bli mye politisk diskusjon rundt fremtidige konsesjoner, og det var allerede satt i gang så mye vindprosjekter i Norge og Sverige at det vil øke kraftoverskuddet mye, sa Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen på et møte med pressen da selskapets resultat for 1. kvartal ble lagt fram torsdag.

– I lys av det som skjer på Frøya, er det aktuelt å droppe Remmafjellet?

– Nei, vi går videre med de prosjektene vi har holdt på med lenge.

– Så det er helt sikkert at Remmafjellet kommer på lufta og blir bygget?

– Nei, det er ikke sikkert. Men det er sikkert at vi fortsetter å jobbe med de prosjektene vi har. Men vi starter ikke noe nytt, og Remmafjellet er ett av prosjektene vi har, sa Statkraft-sjefen.

Kunne kommet tidligere

– Synes du kraftbransjen har taklet den nye vindkraft-debatten på en god måte, eller er vi i ferd med å seile inn i den samme problemstillingen vi hadde med vannkraft på 1970- og 1980-tallet?

– Det er jo dimensjoner som ligner på vannkraftdiskusjonen den gangen. Men jeg tviler på om kraftbransjen nå kunne gjort noe annerledes som kunne gjort at diskusjonen ikke hadde blitt så stor. Fordi det er åpenbart underliggende avveiingsproblematikk mellom enorme vindressurser og fantastiske naturressurser, og da blir det store diskusjoner, sa Rynning-Tønnesen.

– Man løste vannkraftutbyggingen med en samlet plan. Kommer den for sent for vindkraften?

–  Det hadde vært en fordel om den hadde kommet før. Men det er ikke grunn til å bruke veldig mye tid på å klø seg i hodet for det, for nå er vi der vi er. Grunnen til at den kom nå, er at teknologien er blitt så billig at det er nå den store boomen av utbygginger forventes å kunne skje, sa Statkraft-sjefen.

Samlet plan

– Det tas investeringsbeslutning etter investeringsbeslutning i Sverige. Nord-Sverige er nesten tomt for folk. Er det kanskje bra at man skyver vindkraft dit og skåner norsk natur?

– Ja, fra det perspektivet at det faktisk ikke er slik at vi bør bygge ned all norsk natur, så er det bra at det skjer noe andre steder. Men det fjerner ikke behovet for en plan i Norge, for samlet sett har vi enda bedre vindressurser enn Sverige, sa konsernsjefen.

Han understreket at det er viktig å finne en god balanse i Norge der man greier å utvikle mer vindkraft, men at denne bygges der man er blitt enige om å ha den og ikke andre steder.

– Planen NVE har laget, må diskuteres videre og ende opp med å bli en eller annen form for samlet plan av noe slag, sa Statkraft-sjefen.

Samlet plan for vassdrag, som nå er avviklet, innebar en systematisk etterprøvbar sortering av vannkraftprosjekter, basert på konfliktgrad i forhold til ulike brukerinteresser og kraftverksøkonomi. Den fremskaffet et omfattende kunnskapsgrunnlag, og var stortingsbehandlet gjennom tre stortingsmeldinger i perioden 1984 til 1992. 

Dyr havvind

– Vil det være lurt av myndighetene å bremse tildeling av konsesjoner på land og heller vente til offshore vindkraft er lønnsomt, siden man sier at det kan være lønnsomt i løpet av ganske få år?

– Å få best mulig politiske prosesser rundt hvor mye utvikling som skal være på land, er viktig helt uavhengig av hva man ellers måtte gjøre offshore. Det er noe som skjer nå, som man ikke kan ta timeout på, sa Statkraft-sjefen.

Han understreket at havvind fremdeles er mye dyrere enn vindkraft på land.

– Jeg er en stor klimaentusiast, og mener i utgangspunktet at verden trenger veldig mye fornybar energi av alle typer. Men offshore vind har fortsatt høye kostnader, så det vi ikke må gjøre i Norge er å innføre et permanent subsidieregime offshore. Det må være slik at det grønne skiftet også må ha en grønn bunnlinje.

– Har du noe tro på flytende havvind i det hele tatt?

– Jeg tror all vindkraft, både bunnfast offshore og flytende offshore vil gå ned i kostnader. Men hvor langt det vil gå og om det vil bli konkurransedyktig, vet jeg ikke, sa Rynning-Tønnesen.

Få grunne områder i Norge

– Tror du det kan bli lønnsomt å bygge havmøller, enten det er bunnfast eller flytende, i norsk sektor og eksportere kraften direkte med kabel til Tyskland?

– Vi har relativt få grunne områder i Norge, så vi har ikke muligheter til å bli veldig store på bunnmontert havvind. Så er spørsmålet hva som vil skje med flytende, om det vil bli lønnsomt.

– Kabelkostnaden vil vel ha en god del å si for det?

– Ja, men de fleste land som bygger ut vindkraft i dag, bygger det nærmest mulig land, nærmest mulig markedet. Norge har veldig gode vindressurser, men er også langt fra markedet. Så det er både et spørsmål om hvor langt ned i kost flytende vind kommer, og hva kabelkostnadene til kontinentet i tillegg er, sa Statkraft-sjefen.

– Er det helt uaktuelt for Statkraft å gå inn på flytende havvind?

– Ja, det er uaktuelt per i dag, vi har ingen planer om det.

– Arbeiderpartiet og KrF vil bygge 3 GW flytende havvind i Norge og fore det inn i det norske systemet. Det vil du vel kanskje advare mot?

– Vi må ikke lage et permanent støtteregime hvor det går en permanent pengestrøm fra resten av samfunnet inn i et subsidieregime for offshore vind. Hvis det skal bygges store mengder offshore vind i Norge, må det være fordi det er lønnsomt, sa Statkraft-sjefen.

Senker kraftprisen

– Energiminister Kjell-Børge Freiberg advarte på Stortinget om at strømprisen ville gå opp hvis det ble bygget havvind i Norge. Hva tror du, vil kraftprisen da gå opp?

– Det er jo sånn at jo mer kraftproduksjon du bygger, desto lavere blir strømprisen, uansett hvilken type kraftproduksjon det er. Spørsmålet er bare om det er lønnsomhet eller ikke for de som bygger ut. Men all ny kraft er jo mer kraft inn i markedet, så på marginen vil all kraft, også offshore vind, senke kraftprisene, og ikke øke den.

– For å forsvare energiministerens uttalelse på Stortinget kunne man kanskje si at det er nettleia som eventuelt vil gå opp hvis kundene skulle bli tvunget til å betale for tilknytningen til havvinden?

– Ja, nettleien vil kunne påvirkes selvfølgelig. Men selve kraftprisen vil marginalt gå ned for enhver ny kraftproduksjon som skjer, enten det er på land eller til havs, sa Rynning-Tønnesen.