Rødt krever svar om kabler og nettleie

Det hele begynte med at Rødts leder Bjørnar Moxnes for to uker siden ville vite hvor stor del av nettleien i perioden 2006 til 2018 som var utløst av nye kommende utenlandskabler eller nettoppgradering som følge av disse.

Istedenfor å svare direkte, listet energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i sitt skriftlige svar opp tariffgrunnlaget for nettleien i årene 2006 til 2018 og påpekte at utenlandsforbindelser genererer flaskehalsinntekter som i sin helhet reduserer tariffgrunnlaget. Utenlandsforbindelsene har nemlig redusert nettleien med 2,8 milliarder kroner netto i perioden 2006 til 2018, ifølge energiministeren.

Ifølge Freiberg er det krevende å på en presis måte anslå hvor stor andel av økningen i tariffgrunnlaget som utløses av utenlandsforbindelsene, siden oppgraderingene i nettet på land er begrunnet i et sammensatt behov.

Presisjon

Moxnes var imidlertid ikke interessert i å høre om flaskehalsinntektene, siden energiministeren hadde utgreid for dette allerede i februar.

I et nytt spørsmål, datert 16. mai, kommer Rødt-lederen derfor meg et sjeldent presist spørsmål til å være fra en stortingspolitiker til en statsråd.

«Hvor mye av nettleien i perioden fra 2006 til 2018 har vært brukt til å dekke investeringskostandene for utenlandskabler og innenlands transmisjonsett fram til disse, sortert på hvert enkelt anlegg og år?», skriver Rødt-lederen.

Han understreker at han ikke spør om flaskehalsinntektene i denne perioden.

«Jeg kommer her med en ytterligere forklaring av hva jeg ber om svar på slik at det ikke skal være rom for misforståelser om hvilken informasjon jeg ber om», skriver Moxnes, og fortsetter: 

Doblet nettleie

«Årlig nettleie har omtrent doblet seg fra 2006 der den var på omtrent 14,2 milliarder i til 28, 2 milliarder i 2018. Dette har flere årsaker, deriblant investeringer i innenlandsk og utenlandsk transmisjonsnett (utenlands kabler). Å bygge utenlandskabler har store direkte investeringskostnader i selve kabelen, og medfører indirekte investeringskostnader for å oppgradere det innenlandske transmisjonsnettet slik at det er like høy overføringskapasitet fram til kabelen som det er i selve kabelen». 

Moxnes viser videre til at det fra 2006 til 2018 har det blitt ferdigstilt to nye utenlandskabler, i tillegg til at det har blitt gjort oppgraderinger i nettet fram til disse kablene. Det har også blitt gjort oppgraderinger som legger til rette for utenlandskablene Nord Sea Link til Storbritannia og for Nordlink til Tyskland. 

De siste to forbindelsene er ikke satt i drift ennå og gir dermed ikke økt nettleie, men i det innenlandske transmisjonsnettet fram til disse er det anlegg som allerede er satt i drift, og Moxnes ber om at disse også inkluderes i svaret.

For de anleggene som ennå ikke er ferdigstilte og satt i drift, finnes det estimerte investeringskostnader, og Moxnes vil vite hva disse er, sortert på prosjekt, samt informasjon om hvordan disse vil fordeles på nettleien for de kommende årene. 

Trenger ikke flaskehals-info

Det er liten tvil om at Moxnes ønsker svar på hvert enkelt spørsmål fra statsråden, for han legger til: «For at det ikke skal være tvil om hva jeg spør om er spørsmålet her utbrodert med de konkrete detaljene»: 

– Hvor mye av nettleien i perioden fra 2006 til 2018 skyldes investeringene fra byggingen av NordNed til Nederland og og SK4 til Danmark, og hvor mye av nettleien i samme periode skyldes investeringer i oppgradert innenlandsk transmisjonsnett for å øke kapasiteten fram til disse to kablene og fram til de to påbegynte kablene til Storbritannia og Tyskland, sortert på hvert enkelt anlegg og år?

– Der oppgraderinger i innenlandsk transmisjonsnett kun delvis skyldes utenlandsforbindelsen, ber jeg om totale økte kostnader i nettleien for hvert enkelt anlegg og at det presiseres hvilke andre behov som ligger til grunn for utbyggingen av hvert enkelte av disse.

Rødt-lederen finner også grunn til å presisere hva han ikke ber om:

– Jeg ber ikke om informasjon om flaskehalsinntektene for disse forbindelsene.