Utfordrende spolejording i nord

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) «opplever i større grad enn tidligere at det er utfordringer knyttet til systemjording, og da spesielt voksende spolejordede nett», skriver direktoratet i en epost til Statnett, Helgeland Kraft Nett og Nordlandsnett, som Energiteknikk har sett.

I 132 kV-nettet mellom Helgeland og Salten er det flere planer som vil medføre utvidelse av nettet og økt ladeytelse. Blant annet nevnes ifølge NVE planer om spenningsoppgradering av 66 kV-nett i Salten og Helgeland til 132 kV.

Nettet mellom Salten og Helgeland driftes normalt delt, men det er usikkert hvordan dette vil bli i fremtiden.

«Hvis nettområdene i gitte driftssituasjoner skulle driftes samlet, så vil det bli et større sammenhengende spolejordet 132 kV nett fra Salten og kanskje helt ned til Kolsvik. Den totale ladeytelsen i dette nettet vil da nærme seg en grense for når en ikke lengre kan opprettholde sikker drift», skriver NVE i brevet. 

Fare for doble jordfeil

Spolejording innebærer at en spole settes mellom nøytralpunktet og jord. Hensikten er å redusere og slukke feilstrømmer som følge av enpolet jordfeil.

Fordeler med spolejording er ifølge NVE at det gir minst jordfeilstrøm av alle jordingstyper, at det ikke gir spenningsdip, at nettet kan drives med stående jordfeil og at det slukker lysbuer og enpolte jordfeil.

Ulempene er blant annet at det begrenser nettstørrelsen, at det gir tungvint feillokalisering, at feil fører til temporære overspenninger, at det gir økt krav til isolasjon på grunn av spenningsstigning ved jordfeil, at det er fare for doble jordfeil og at transiente jordstrømmer kan starte distansevern og gi unødvendig utkobling.

NVE mener derfor det bør utredes om nettet mellom Helgeland og Salten fortsatt kan driftes spolejordet, gitt ulike scenarioer for fremtidig utvikling.

En eventuell overgang til direkte- eller lavohmig jording vil ifølge NVE blant annet medføre at det må etableres gjennomgående jord på alle ledningene og at transformatorer og brytere på linjeavganger oppfyller funksjonskrav til direktejordede nett.

«NVE vil benytte utredningen til å vurdere om det ved konsesjon til nye nettanlegg i Salten og Helgeland skal settes vilkår i konsesjonen om at anleggene skal tilrettelegges for fremtidig overgang til direkte- eller lavohmig jording», skriver direktoratet.

Utredning

NVE varsler at utredningen skal inneholde en vurdering av hva fremtidig ladeytelse kan forventes å bli når en tar hensyn til fremtidige utvidelser av nettet, eventuelle planer om nye kabler og ulike driftskoblinger av nettet.

Videre vil NVE ha utredet fremtidig behov for økt spolekapasitet og kostnader knyttet til dette, tidspunkt for eventuell overgang til direkte- eller lavohmig jording, hensyntatt reinvesteringsbehov i eksisterende nett.

NVE ber også om en sammenligning av fremtidig spolejording og overgang til direkte- eller lavohmig jording med tanke på investeringskostnader, driftskostnader, forsyningssikkerhet, personsikkerhet og behov for tiltak i nærliggende telenett.

Med bakgrunn i alt dette vil NVE ha en vurdering av hvilken løsning for systemjording som på sikt vil være det beste alternativet for 132 kV-nettet mellom Helgeland og Salten.

Statnett bekymret

I et svarbrev skriver Statnett at de «deler NVEs bekymring om at det i større grad enn tidligere er utfordringer knyttet til systemjording i voksende spolejordede nett».

Derfor mener Statnett at alle nye 132 kV-ledninger må bygges med gjennomgående jord, eller at dette i det minste planlegges slik at dette kan henges opp i ettertid.

Helgeland Kraft Nett har allerede besluttet at alle nye 132 kV-ledninger skal bygges med gjennomgående jord og ser mener derfor det er unødvendig å foreta en utredning som NVE beskriver.

«Helgeland Kraft Nett tilrettelegger uansett de fleste nye anlegg for direktejording, ettersom merkostnadene knyttet til dette er små, samt at nettanlegg kan ha såpass lang levetid at vi mener det er fornuftig å ta høyde for vesentlige endringer i nett- og driftsforhold innenfor levetiden. For luftlinjer er det dessuten flere fordeler med å bygge disse med gjennomgående jord», skriver selskapet.

Blant annet trekker de fram at OPGW-kabel, altså en jordingskabel med fiber i kjernen, sørger for samband, man får bedre overspenningsbeskyttelse, man får bedre vernfunksjonalitet (og færre mastebranner) og man legger altså til rette for mulig endret systemjording.

Kan ta tid

Derfor bygger selskapet nye luftlinjer uansett med gjennomgående jord, og krafttransformatorer dimensjoneres for mulig framtidig direktejording. Brytere dimensjoneres ikke for direktejording, men det er ifølge selskapet uproblematisk å erstatte med egnede brytere ved en eventuell framtidig overgang til direktejordet nett. Unntaket er GIS-bryterfelt, som må dimensjoneres med mer plass. Kabler har foreløpig ikke blitt dimensjonert for direktejording, men vil ifølge selskapet bli det heretter.

Det er ifølge Helgeland Kraft Nett likevel høyst uaktuelt å gå over til direkte- eller lavohmig jording i dag eller i nær fremtid.

«Bakgrunnen for dette er at store deler av eksisterende nett ikke er tilrettelagt for dette, og det er heller ikke noe behov for en slik omlegging i dag», skriver selskapet.

Når dette vil skje, er vanskelig å si, og henger ifølge selskapet også sammen med utfasing av 66 kV-nett.

Usikkerhetene er ifølge selskapet så store, at det «synes som ufornuftig ressursbruk å skulle se på dette nå», skriver selskapet.

Nordlandsnett vil utrede

Nordlandsnett er derimot positiv til utredningen, går det fram av en epost fra selskapet til NVE.

En utredning om systemjording vil øke kunnskapen om systemjording i regionalnettet på Helgeland og i Salten, og være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere om man skal legge til rette for en fremtidig overgang til direktejording, heter i det i brevet, som Energiteknikk har sett.

Innledende vurderinger gjort av de tre selskapene tyder ifølge Nordlandsnett på at marginalkostnadene for at nye regionalnettskomponenter legges til rette for en fremtidig overgang til direktejordet nett, er lave.

«Marginalkostnadene vil ha stor betydning for om det er hensiktsmessig å legge til rette for et direktejordet nett på nyanlegg. Videre er det utviklingen i ladeytelse som vil være avgjørende for når det eventuelt blir aktuelt å legge om til et direkte- eller lavohmig nett», skriver Nordlandsnett.

Statnett skriver imidlertid at fristen for utredningen, 1. oktober i år, er for kort, og Nordlandsnett ber i sin uttalelse om at omfanget av utredningen reduseres noe.

På spørsmål fra Energiteknikk om NVE vil opprettholde sitt varslede vedtak om utredning, svarer direktoratet at de ikke har konkludert med hva som skal være neste steg i saken.