Avviser grunnrente=skatt for vindkraft
Vind er ikke et knapphetsgode, og skulle man lagt til grunn at arealer er det, måtte jordbruket og skogbruket også hatt grunnrenteskatt, ifølge Selmer-advokater.
Grunnrente er den meravkastningen som kommer av at en virksomhet får tilgang til å utnytte et knapphetsgode, som for eksempel vannfall. Tanken bak er da at vannfallene tilhører fellesskapet.
– Spørsmålet er om det er grunnrente i en vindkraftkonsesjon. Vi lærte da vi var små at lufta er for alle. Vi kan ikke si at lufta er et knapphetsgode, luft er jo alle steder. Det er vanskelig å si at vind er et knapphetsgode på linje med for eksempel olje eller vannfall. Allerede der skurrer det litt med begrepet grunnrenteskatt for vindkraft, sa Einar Bakko i advokatfirmaet Selmer på Norges vassdrags- og energidirektorats vindkraftseminar i Drammen mandag.
Grunnrente for bønder
Alternativt kunne man argumentere med at det er tilgang på arealer som er et knapphetsgode, og at vindkraftutbyggerne får disponere et stort naturareal til å bygge.
– Kanskje det, men da burde man også skattlagt landbruksvirksomhet med grunnrenteskatt, for det legger også beslag på områder. Det samme gjør skogbruksproduksjon. Så i begrunnelsen for grunnrenteskatt for vindkraft er det noe som skurrer, sa Bakko.
Håkon Sandbekk i samme advokatfirma viste til at de har gjort en analyse med en finansiell modell for vindkraft i Norge for å se hvordan grunnrenteskatt vil slå ut på lønnsomheten.
Lite lønnsomt
Forutsetningene er ifølge Sandbekk konservative. Capex er 11 millioner kroner per megawatt installert effekt, i en vindpark på 100 MW. Kapasitetsfaktoren er satt til 40 prosent, Opex til 13,5 øre/kWh, og det er brukt NVEs prisbane og forwardprisen på elsertifikater.
– Med dagens regime har prosjektet en nåverdi på 20 millioner kroner. Det er veldig lite forskyving på skatteskalaen som skal til før prosjektet er i rødt. Med grunnrenteskatt på vannkraftnivå er prosjektet negativt med nesten 110 millioner kroner, sa Sandbekk.
Han mente prosjektet han beskrev er representativt for ganske mange av de konsesjonsgitte prosjektene i dag.
– Nesten alle vindkraftverk som er konsesjonsgitt i Norge i dag, er marginale med de prisnivåene vi si ser og de nivåene vi ser på tilgjengelige på PPAer (kraftkjøpsavtaler, red. anm.) i markedet. Nesten ingen, om noen, av prosjektene vi har fått innsikt i, tåler særlig mye høyere skattebelastning, sa Sandbekk.
Mer utenlandsk eierskap
Ifølge Bakko vil grunnrenteskatt gjøre det enda mindre sannsynlig at norske investorer putter pengene sine i vindkraft i Norge. I dag er det utenlandske fond og forsikringsselskaper med lave avkastningskrav som dominerer.
– Innfører man skjerpet beskatning i form av grunnrenteskatt, vil du oppnå å forsterke den trenden, sa Bakko.
– Da er det en fair konklusjon å si at grunnrenteskatt på vindkraftproduksjon er en dårlig idé. Prosjektene tåler ikke større grad av beskatning, sa Sandbekk.
Isteden tok advokatene til orde for å innføre naturressursskatt.
– Det er rimelig at en større del av dagens skattebelastning går til kommunene, som nå har primærbelastningen ved at det bygges ut vindkraft. Det gjøres mest effektivt ved å innføre naturressursskatt, som kommer krone for krone i fradrag i overskuddsskatten, slik at en større del av skatten går til kommunene, mens skattebelastningen blir uendret, sa Bakko.
