Ber NVE endre reglene for markeds=manipulasjon

På et bransjemøte om krafthandel i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fredag fikk NVE massiv motbør mot sitt syn på regelverket for hvordan aktørene på kraftmarkedet skal by inn sin kapasitet.

Striden står om aktørene skal tvinges til å by inn i spotmarkedet (day ahead), eller om de skal få holde tilbake kapasitet til intradagmarkedet.

Forskrift i veien

Statkraft, som er aktive i flere markeder i Europa, tok til orde for det siste.

– Vår jobb er å produsere dette mest mulig optimalt, og det gjør vi blant annet ved å utnytte arbitrasjemulighetene mellom spot og intradag, sa Marte Lind i Statkraft på seminaret.

Dette vil hun at aktørene skal stå fritt til å gjøre, gjerne på tvers av prisområdene, for å få et mest mulig effektivt marked.

– Men da er det noe som skurrer litt. Vi synes at FOS’ paragraf 8 hindrer forutsetningene om at markedsaktørene står fritt til å velge hvor mye av produksjonen de vil legge til spot og intradag, sa Lind.

I denne paragrafen i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FOS) heter det: «Konsesjonær skal ved anmelding i de enkelte elspotområder for hver enkelt time sørge for planlagt balanse mellom sine forpliktelser og rettigheter, inklusive egen produksjon».

Får lov i Tyskland

Lind mente det er et paradoks at man må planlegge seg i balanse dagen før i spotmarkedet i Norge, til tross for at vi har veldig mye regulerbar vannkraft, samtidig som man i Tyskland, med stadig mer uregulerbar kraft, slipper krav om dette.

Hun viste til at regulatormyndigheten i Tyskland, Bundesnetzagentur, har et annet syn på saken. De skrev nemlig i mars et utkast til en veileder der de tolker EU-forordningen REMIT, om transparens og markedsmanipulasjon i kraftmarkedet, mer liberalt enn NVE.

Ifølge Bundesnetzagentur kan bud over marginalkostnad være legitimt og ikke i konflikt med kravene i REMIT, men det gjøres samtidig et tydelig skille mellom det som anses som ulovlig markedsmanipulasjon og lovlig spekulativ handel.

– Hvis det skal fungere best mulig, er det viktig at regulatorene i Europa kommer til en harmonisert tolkning av REMIT. Det er viktig at vi kan få vurdert om FOS’ paragraf 8 kan justeres, slik at markedsaktørene kan gjøre frie vurderinger av hvor kraften skal ligge. På den måten vil markedene kunne bli mer effektive, sa Lind.

Markeddsmanipulasjon

NVEs Kristin Kolseth virket ikke å være enig, og viste til et innspill de hadde gitt til Bundesnetzagenturs forslag til retningslinjer.

– Vi har gitt kommentarer om bestemmelsen som går på om det er plikt til å gå inn kapasiteten sin i et bestemt delmarked. Vår holdning er at i et likvid marked vil en aktør som er pristager, alltid tilby tilgjengelig kapasitet i day ahead-markedet. Hvis han ikke får tilslag i day ahead, kan han tilby i intradag. Dersom tilgjengelig kapasitet ikke tilbys i day ahead, og det er prispåvirkning, bør de være å anse som markedsmanipulasjon dersom det ikke reflekterer de fundamentale forholdene, sa hun.

Ifølge Kolseth viser økonomisk teori at man har best samfunnsøkonomisk effekt på et marked når aktørene opptrer som pristakere og byr inn til marginalkostnad, noe som for vannkraftprodusentene vil være vannverdien.

– I en knapphetssituasjon kan mindre produsenter ha en avgjørende posisjon ved at de møter etterspørselen. Derfor kan også små aktører eller en mindre mengde kraft sette prisen. Vi mener derfor det er viktig at aktørene byr inn til marginalkost etter vannverdien i døgnmarkedet, sa Kolseth.

Hun ble spurt fra salen om NVE forlanger at også kraftforbrukene skal by inn sin alternative verdi.

– Disse manipulasjonsreglene gir litt liten veiledning fordi motpartens betalingsvilje er et viktig fundamentalt forhold. Hvis jeg har en ressurs som kan bidra til å løse motpartens proslem, er verdien av min ressurs nettopp motpartens betalingsvilje. Motpartens knapphet er et fundamentalt forhold, og jeg opplever at vi biter oss selv litt i halen her, påpekte Jørgen Bjørndalen i DNV GL.

– Tenkning fra syttitallet

Petter Longva, en konsulent som tidligere jobbet i Hydro, hevdet at NVEs syn på saken er «passé» sammenlignet med hvordan regulatorene ellers i Europa tenker.

– Her henger en tilbake i tenkningen på syttitallet, og har ikke kommet seg videre med moderne markedstenkning, det er en stor svakhet, sa han.

– Hva tenker du er moderne markedstenkning, spurte Kolseth?

– Vitsen er at en ikke bare sier at en skal by inn marginalkost eller alternativkost i en normal driftssituasjon. Man må også ta hensyn til de reelle kapasitetsforholdene, og prøve å gå litt nærmere inn på hva slags regler som da gjelder. Denne tenkningen gjelder egentlig bare i normalsituasjoner. Da blir det egentlig en veldig lite nyttig veiledning, sa Longva.

– Vi mener at en ikke skal bruke day ahead-markedet, som er et energy only-marked, som et kapasitetsmarked, svarte Kolseth.

– Da er du ikke i takt med europeisk regulering, svarte Longva.

Hvordan dokumentere prisen?

En representant fra Agder Energi tok NVE i forsvar, og viste til at de oppfatter at de følger NVEs syn, ved å dokumentere budene de legger inn, og at det er skjerpet krav til dokumentasjon og begrunnelse for budene i spesielle situasjoner.

Kolseth ble da spurt fra salen om hva slags dokumentasjon NVE krever i slike situasjoner, som bevis på at ikke reglene for markedsmanipulasjon er brutt. Til det svarte hun at informasjonen måtte være slik at direktoratet skjønner hva som var tanken bak budene. Dette var ikke klart nok for alle.

– Prisforventninger spiller jo sterkt inn på vannverdiberegningene og marginalkostnaden. Betyr det at vi da kan bruke vår egen prisprognose, da kan vi jo styre det. Prisprognosen vi legger til grunn, vil jo slå inn på vannverdien. Så hvis dere går inn og ser oss etter i sømmene, kan vi si at dette er den prisprognosen vi brukte. Det er stor variasjon i prisprognosene i markedet, spurte mannen.

– Det må være en relativ objektiv metode, svarte Kolseth.

– Men det er vanskelig å skjønne mulighetsrommet, svarte mannen.

– Det er ingen endringer sammenlignet med hva som har vært regelverket tidligere, svarte Kolseth.

Hva med aggregatorene?

Edvard Lauen i Agder Energi påpekte at veldig mye av reguleringen vår er basert på store sentralverk, enten termiske eller vannkraftverk.

– Men det kan fort, sett med europeiske briller, bli at prisen ikke fastsettes verken av vannverdier eller termiske verdier, men hos konsumentene. Vi får nå ganske store enheter, med en million pluss husholdninger, som sitter på enormt mye fleksibilitet. Hvordan tenker NVE å forholde seg til tilbud fra den type aktører (aggregatorer, red. anm.), hvilke krav vil en sette til konsistens i bud fra dem? Det er jo det som vil sette prisen i andre deler av Europa, og det vil sannsynligvis smitte over på regulatorisk tenkning her også, sa Lauen.

– Skal marginalkostnaden for forbruk bys inn på samme måte som marginalkostnaden for produksjon? Hvis en aggregator har samlet 100.000 kunder som kan slå av varmtvannsberederne sine, er det noe krav til hvilken pris de kan anmelde det til i markedet, eller kan aggregatoren sette prisen den timen, spurte en annen.

– Det er vel verdien av forbruket som da setter prisen, svarte Kolseth.

– Konsumenten har ikke noe nyttetap, for varmtvannet er varmt likevel. For konsumenten er jo verdien av dette knyttet til hva produsenten måtte ha for å produsere isteden. Både vannverdi og konsumentverdi er subjektive størrelser, det er det som er så vanskelig, innvendte Bjørndalen.

– Det er verdien og nytten av forbruket som vil sette prisen, sa Kolseth.

Jobber med saken

En dame i salen avsluttet med å vise til at det er viktig å harmonisere regelverket på europeisk nivå.

– Som norsk markedsaktør er det forvirrende å forholde seg at man ikke har samme tenkning om forståelse av marginalkostnad opp mot REMIT, sa hun.

– Dette noe vi jobber med på europeisk nivå, sa Kolseth.

NVE avsluttet seansen med å takke for gode innspill.